Gunaene, spiritualitet og personlig modningsprosess

 Gunaene, spiritualitet og personlig modningsprosess

Vi ønsker å bli en sattvisk person eller kultivere sattva i våre liv. Og å stimulere hovedsakelig til et sattvisk liv også når det er snakk om det spirituelle. En person som har hovedsakelig sattva-tendenser eller egenskaper er en som tar valg med edle intensjoner, en med hovedsakelig rajas-tendenser er for det meste styrt av sine egne personlige vinninger i handlingsvalg. En tamasisk person er preget av forsømmelse, latskap og slurv i ens valg. Det er viktig å se på dette for å forstå modningsprosessen en person er inne i. Dette er ikke ment for å plassere mennesker i rigide kategorier og dømme dem. 
 
 Gita påpeker at alle har sin unike gunaprofil og at vi er et resultat av valgene vi har gjort i fortiden på en rekke områder. Ifølge Gita har vi utviklet en primær guna og det vi ønsker å kultivere er sattva om vi ønsker frigjøring. 
 
 Vi kan se et eksempel på område som veldedighet: Hvis veldedighet er gitt av rett grunn til noen som fortjener det, med en intensjon om å hjelpe mottakeren uten andre skjulte motiver, vil personen bli sett på som sattvisk. Hvis en donasjon er gitt til en som fortjener det, men intensjonen er å oppnå berømmelse for det, er det rajasisk. Hvis donasjonen blir gitt til en person eller en organisasjon som egentlig ikke fortjener det og egentlig er gjort for å skade en person, kultur eller tradisjon, er personen tamasisk.
 
 Det å ha kommunikasjon med høyere vesener gjør oss ikke nødvendigvis sattviske. Gita påpeker at hvorvidt vi er sattvisk (vis og dydig), rajasisk (ambisiøs og aggressiv) eller tamasisk (lat og sløv) avgjør hvem vi velger å be til. Det sies at tamasiske personer ber til ånder og spøkelser. Vi ser ofte i enkelte new age tradisjoner det å kontakte ånder og søke svar fra dem er sett på som spirituelt. I virkeligheten er det å kontakte ånder sett på som ganske tamasisk ifølge Gita. Mange ganger ønsker vi ut av kjærlighet for vår avdøde å etablere kontakt med dem og kommunisere med dem, men dette er igjen sett på som tamasisk. Den dypere oppgaven i slike situasjoner handler om å løsrive oss fra båndene til dem og vår tid med disse avdøde personene, slik at vi kan komme oss videre i livet. 
 
 Gita påpeker videre at rajasiske personer ber til høyere vesener. Disse vesenene er individer med høyere krefter, som bor i andre erfaringsvirkeligheter enn de vi selv erfarer. De er vesener i skapelsen og de er kanskje mer kraftfulle, men de er fortsatt spesifikke vesener i skapelsen. På samme måte som en konge eller en statsminister relativt sett kan ha mer kraft enn oss og gi oss ting så er det det samme med disse høyere vesener, men de er ikke Det Totale Sinnet. 
 
 I motsetning til rajasiske og tamasiske personer, som ber til vesener som er inne i Det Totale Sinnets orden, ber sattviske personer til Det Totale Sinnet, som er den ultimate årsaken av universet som gjennomtrenger og styrer alt. 
 
 Kort oppsummert: Det som gjør oss til en sattvisk person er summen av de valg en gjør innenfor alle livsområder. Våre valg er sattviske i den grad de er bevisste og veiledet av de riktige kriteriene. Hvis vi ikke er sattviske, trenger vi å vokse til å være sattviske. Veksten som Gita snakker om er multidimensjonal og helhetlig. Handlingene vi velger på forskjellige områder i livet er en indikasjon på vår modenhet og vi kan ikke overse noen områder i livet vårt. 

Du kan lese mer i boka Bhagavad Gitas Visjon - Bok | Bevissthetsvitenskap