I en dialog om Acer, strøm og sånt. Det innebærer hvor viktig globalt samarbeid er

I en dialog om Acer, strøm og sånt. Det innebærer hvor viktig globalt samarbeid er:
 
Det jeg synes er rart er at noen såkalte spirituelt bevisste mennesker, som er opptatt av enhet og har realisert at vi er ett plutselig demoniserer og ser ned på globalt samarbeid uansett om de heter WHO, ACER eller hva det skal være. Og tenker veldig nasjonalistisk og molbo-politikk om at vi bare skal tenke på oss selv. Vi er alle sammenkoblet i hele verden og internett bringer verden nærmere selv om essensmessig er det en enhetsvisjon her og vi er alle det samme egentlig. 

Norge har forpliktelse som alle land å dele noe av ressurser til resten av Europa f.eks - det er handel - import og eksport av varer inkl strøm. Hvorfor skal vi stoppe dette fullstendig? Er det man ønsker? Jeg er ingen tilhenger av altfor nasjonalistisk holdning til dette. Norge har også hatt kunstig lave strømpriser når resten av europa har høyere. Vi har fortsatt de laveste og se dette enda i perspektiv. 
 
Det er mye synsing ute og går og jeg har aldri vært en stor motstander av ACER og europeisk samarbeid. Jeg mener det er viktig og som også noen aktører, som er inni dette sier hvor viktig det er ifm grønne skiftet som er uunngåelig. Lik det eller ikke - det vil skje og skjer nå. Vi kan klage så mye man vil på høye strømpriser, men jeg støtter solid kunnskap og de som evner å se større på dette. Øyvind Strømmen som jeg viser til nedenfor viser iallfall dette og som jeg stoler på og lytter til i denne sammenhengen. 

Jeg har vært på reiser i India og Spania hvor man må rasjonere på strøm og vann. Jeg tror vi må lære oss mer å spare og rasjonere på strøm og vann blant annet. Jeg har gjort de i flere år. Det er også holdninger her som vi bør se mer på og det er å tenke mer på en som bidrar i verdenen enn en som forbruker. Å ta hensyn til planeten, miljø og klima. Vi kan alle gjøre noe opp til en viss grad ifm slike utfordringer. Og så får staten gjør sitt og andre aktører. Alle gjør sitt beste der de er, men det er ikke alltid det blir slik som vi ønsker. Ingen ønsker det som skjer nå selv ikke regjeringen og staten. Men jeg tror fødselen av det grønne skiftet, som man kan kalle det for hvor olje, gass, kull, atomkraft o.l. blir mer og mer faset ut og det blir mindre og mindre etterspørsel av vil være tøff i en periode - som en fødsel er og så vil det flate mer ut. Det er krevende prosesser, men Norge bidrar der de skal og vi må også dele noe av ressurser til Europa. det skulle bare mangle - hvorfor skulle vi ikke det? Vi har vært en del av nordisk kraftsamarbeid i flere tiår og har blitt mer og mer også i europeisk nettverk nå. det vil tjene generasjoner i flere tiår og århundre, fordi det vil bli mer etterspørsel av andre ting enn olje og gass også. Ikke med det første - men det kan komme om noen tiår...eller litt raskere eller senere. 

Hvis man virkelig skal gå i dybden av hva markedskrefter egentlig er så er det egentlig ingen som har kontroll over det til det fulle. Det er livets mysterium og krefter, som tilrettelegger alt her i verden gjennom ordener som biologiske lover, fysiske lover, psykologiske lover og andre som f.eks karmalover og dharmalover (universelle verdier). Med andre ord spilles det ut individuelle og kollektive tendenser og vaner i alle land og hos alle mennesker, som vi ikke alltid kjenner fullt ut. Det er både synlige og usynlige faktorer. 

 Markedskreftene er så mye mer enn det vises på overflaten. Man bør også se mer bakenfor i dypere perspektiv at ting er mye mer nyansert enn det ser ut til og vi tror. 

Du kan lese mer i bloggen - Eierskap, Raushet og Takknemlighet i lys av strøm- og energikrise i Europa (bevissthetsvitenskap.com)