Personlighet vs trancendens - kommentarer til utdrag fra artikler i Medium

Personlighet vs transcendens
Utdrag fra artikler i Medium – hva betyr egentlig egobegrepet og er selvutvikling egoistisk? av Andreas Aubert

Hva betyr egentlig egobegrepet? Medium

‒ Er selvutvikling egoistisk? (medium.no)

Innenfor mange spirituelle retninger brukes ordet ego i en mye videre forstand enn ovenfor. Da handler egobegrepet om å være identifisert med personligheten vår i motsetning til å ha transcendert (gått utover) personligheten. Da forholder egobegrepet seg i mindre grad til om hvorvidt innholdet i personligheten er autentisk eller dysfunksjonelt/destruktivt («ego-basert»). Fra dette perspektivet kan personligheten, enten den er dysfunksjonell eller ei, sees som irrelevant og i verste fall som en barriere eller fiende.

Slike spirituelle retninger beskriver ofte ego som følger:

·        Egoet, altså personligheten, er i likhet med kroppen begrenset i tid og rom, og har derfor begrenset verdi. Formålet med livet er å realisere at vi verken er kroppen vår, tankene våre eller følelsene våre, vi er ren bevissthet. I dette perspektivet blir personligheten i beste fall en distraksjon, i verste fall en fiende vi må bekjempe.

·        Egoet består i stor grad av tanker, følelser, minner, stemninger osv. Alt dette er primært meningsløst fyllstoff og en distraksjon fra realiseringen av vår sanne natur.

·        Egoet er opptatt av fortid og framtid, ikke til stede her og nå.

·        Egoet ser seg selv som isolert fra andre mennesker og omgivelsene, som om egoet har en absolutt, iboende eksistens. Dette er en illusjon.

Slike framstillinger av ego eller personligheten er oftest veldig svart og hvitt: Enten er man til stede eller ikke, det er få nyanser eller graderinger. Om man er en overkjørende tyrann eller om man er en balansert, autentisk og omsorgsfull person vies tidvis for lite oppmerksomhet i slike tilnærminger. Begge de nevnte ytterpunktene sees gjerne som del av ego, og man er ikke «til stede», sett fra en absolutt målestokk. Det tas i alt for liten grad hensyn til om ens tanker og følelser er dysfunksjonelle og gjentakende, eller om de er autentiske, kreative og dynamiske. Derfor vil slike absolutte framstillinger av egoet eller personligheten som noe tilnærmet ensidig negativt vanligvis bidra til forvirring. Det kan også nære opp under selvhat, heller enn å gi en presis, anvendbar forståelse til mennesker som genuint ønsker å gå en utviklingsvei.

Kommentarer
I Vedanta er ikke egoet sett på som en distraksjon eller en fiende som skal bekjempes. Vedanta er veldig opptatt over at vi må forholde oss til verden og virkelighetsordenen vi lever i, som den er. Egoet eller personen er en viktig funksjon for at vi skal lykkes med ting i livet eller være tilfreds. Vi kan ikke fjerne personligheten og ego om man skal fungere i verdenen naturlig nok. 
 
Selv om vi som følger Vedanta har realisert og forstått at vi ikke er kroppen, sinnet, egoet, følelsene og intellektet. Med andre ord at vi ikke er kropp-sinn-sansekomplekset, som vi bruker i denne verden til å navigere med. Og realisert at vi er det ikke-erfarende, uforanderlige, allestedsværende og ufødte vitne (bevissthet, selv, ubetinget kjærlighet og lykksalighet). Det betyr ikke at vi ser ned på egoet eller personligheten. Man skal ikke ta den betydningen av transcendens, som bokstavelig. Men mer som underforstått betydning.