Å ha en fleksibel, tilpasningsdyktig og medfølende holdning til sosiale medier og media

En påstand: «Vi lever i en narsisstisk, materialistisk og grunn tid, der det dypere, visere og åndelige har dårlige kår!».

Det kommer an på hvordan man ser på verden og hvilken holdning man har til den. Hvis vi bare fokuserer på overflaten, som media ofte gjør, så fanger vi opp alle de negative aspektene i samfunnet - grumsen og skyggesidene. Dette er medias jobb, og det er greit. Det er lett å bli fanget opp i alt det negative som media presenterer oss. Men sannheten er at visdommen ligger bak kulissene - i det som vi ikke ser på overflaten, men heller det som er mye dypere enn det.

Det er enkelt å kritisere tiden vi lever i og mennesker som virker materialistiske og narsissistiske. Det er lett å fordømme dem i stedet for å akseptere dem for den de er samtidig som vi begrenser dem der det er nødvendig. Verden er slik den er, så lenge vi fortsatt lever i en dualistisk verden med mange motsetninger.

Sosiale medier speiler jo mye av det som verden viser oss, men det skjer mye bra bak i kulissene, som ikke kommer frem i media, som vi må selv erfare og oppdage. Og det foregår så uendelig mye vise ting også som ikke dukker opp. Jeg tror det er lettere å se det for de som går visdomsveien f.eks eller lignende.

Hvis vi bruker energi på og har vårt fokus og oppmerksomhet er noe vi elsker. Det betyr at alle gjør og bruker energi på noe de elsker eller vier oppmerksomhet til. Om det er å være lettkledd på sosiale medier eller gå tur i naturen og møte mennesker der de er. Eller filosofere og lese bøker.

På en måte kan det virke som om vilkårene for visdom er dårlige, men i virkeligheten er de det ikke. Vi lærer virkelig å ha medfølelse, vise omsorg, ha respekt og andre viktige verdier som også er vise å eie og integrere.. Å romme andre som de er. Og møte verden som den er og folk. Ha forståelse uansett om det er noe man ikke synes er bra eller ikke. Vi kan bli lett fanget inn i malstrømmen – hva vi liker og misliker. Og vi bruker mye unødvendig energi på å bekymre oss og over-kritisere folk som følger en annen vei enn oss selv eller som har andre verdier. Jeg har en holdning om at jeg ikke har noe med hva andre gjør egentlig. Jeg kan romme dem som de er. Men klart vi skal ha sunn kritisk sans i det som skjer i samfunnet, men er var for mye svartmaling og kritisk sans som ikke er sunn (går over til å dømme andre).

Sunn kritisk sans er jo fint å observere det som skjer, men visdommen følger alltid sin egen strøm og det er egentlig en veiløs vei. Den er alltid tilgjengelig, og det er ikke så dårlige kår som man tror. Visdommen har med å se og realisere at vi alle er sammenkoblet og at det er en enhet mellom det materielle og det åndelige. Vi har en tendens til å se ned på det materielle når det er en enhet der dypest sett.

Det er lett å være dømmende og sånt overfor det som skjer gjennom media og sosiale mediers ståsted. Men det handler for meg om å ikke la seg rive for mye med, men engasjere seg og bruke energien passende og fornuftig der man kan bidra i verden. Og være et forbilde istedenfor å være en person, som er for mye opptatt av hva man liker og misliker. Og kan lett misbruke energi og tro at man vet best hva andre må gjøre eller ikke i sine liv. Det er fristende og lett å være i det sporet. Det skal man også ha forståelse for at noen er der.

Nøkkelen til å lykkes her er å finne ut balansen mellom å bruke energi på det man har kontroll over og mindre på det man ikke har kontroll over.

Du kan lese mer i bloggen - En sunn kritisk holdning til informasjonsstrømmen fra sosiale medier og media (bevissthetsvitenskap.com)