Tradisjonell Advaita Vedanta - Sampradaya - Adi Shankaracharya

TRADISJONELL ADVAITA VEDANTA - SAMPRADAYA - ADI SHANKARACHARYA

«Ingenting renser mer enn selvkunnskap.» 
-Bhagavad Gita

ADI SHANKARACHARYA (788-820)

Adi Shankaracharya var en av de første og mest kjente tilhengerne av Sampradayatradisjonen som begynte å nedtegne sine kommentarer til ulike Vedanta-tekster. Blant de mest kjente verkene hans er Tattva Bodhah, Vivekachoodamani og Atma Bodh.

Han var den første Shankara som ga en enestående tolkning av hinduskriftene, spesielt Upanishadene og Vedanta. Shankara hadde en dyp innflytelse på utviklingen av hinduismen i en tid preget av kaos, overtro og fordommer. Han var en talsmann for Vedaenes storhet og var den mest berømte læreren innen Advaita, som gjenopprettet Vedisk Dharma og Advaita Vedanta til sin opprinnelige renhet og ære.

I tillegg til å kommentere tekstene, renset Shankara den vediske religiøse praksisen for rituelle overdrivelser og introduserte sentrale læresetninger i Vedanta, spesielt Advaita eller ikke-dualisme. Shankara gjenopprettet ulike former for religiøs praksis i akseptable normer, slik det uttrykkes i Vedaene.

Shankaracharya sammenligner skriftene (shastram) med en mor. I begynnelsen gir en mor barnet befalinger fordi barnet ikke er moden nok til å forstå betydningen av dem. Moren må til og med true barnet. Når en person når et høyere nivå, brukes ikke lenger befalingsspråket og truslene; de erstattes gradvis med undervisning, overbevisning, opplysning og opphøyelse. Siden skriftslitteraturen vår utfører denne funksjonen, blir den kalt for Shastram.

Hvor kommer Vedaskriftene ifra?

Skriftene (sastra på sanskrit) er ikke et menneskelig eller individuelt verk. De handler om en livsfilosofi som er ment å oppnå universell harmoni, fordi skriftene ikke er et produkt av det menneskelige intellektet. Vitenskap, derimot, blir kalt for pauruseyam sastram, som betyr at det kommer fra menneskelig intellekt. Skriftene blir kalt apauruseyam på sanskrit, og de er ikke oppfunnet av menneskelig intellekt. De er åpenbaringer gitt til vismennene, seerne og rishiene.

 Vedaene blir betraktet som en gave fra Det Totale Sinnet/ Makrokosmisk Sinn (Isvara på sanskrit). Rishiene fungerte som et medium for å motta Vedaene. Hver rishi kan sammenlignes med et tv-apparat, som fungerer som et mottakssenter for informasjon fra en overføringssender som vi ikke kan se. Overføringen kommer ikke fra noe sted på jorden eller andre steder, den kommer direkte fra det Store Sinnet, en upersonlig Skaper som ligger til grunn for alt på jorden og i universet. Det Totale Sinnet ser, hører og har all kunnskap om alt på jorden og i universet. På samme måte som kunnskapen om kvantefysikk, gravitasjon og relativitetsteorien for eksempel, ikke kommer fra menneskelig intellekt, men er kommet til menneskene gjennom ulike åpenbaringer eller oppdagelser. Den kommer direkte fra Kilden eller det Store Sinnet, som har all kunnskap. Kunnskapen om hvor Vedaene kommer fra kan også finnes i Bhagavad Gita på sanskrit, og den sier følgende:

Derfor uttalte Krishna, "Vedaene har sin opprinnelse i det guddommelige sinnet, som er upåvirket av menneskelig intellekt. Vedaene er ikke et produkt av menneskelig oppfinnsomhet, de er uttrykk for Bhagavan (Det Totale Sinnet). På sanskrit betyr Brahma også veda. Vedaene stammer fra Gud/ Det Totale Sinnet."

Du kan lese mer i bloggen - Lær mer om mine dedikerte vedanta-lærere (bevissthetsvitenskap.com)