Er det mulig å elske alle mennesker?

Er det mulig å elske alle mennesker?
Appendiks 4 i kommende bok – Kjærlighetens Yoga – Fruktene av Selvkunnskap basert på Narada Bhakti Sutraene

 Upanishadene og Bhagavad Gita snakker om universell kjærlighet. Er det mulig? Hvordan kan jeg elske et barn på gaten like mye som mitt eget barn? Elske mine foreldre eller min ektefelle på samme måte som en fremmed? Hvis vi definerer kjærlighet som en følelse, er det ikke mulig. Vi har ulike følelser for forskjellige mennesker.

Likevel er universell kjærlighet mulig som et resultat av å forstå vår forbindelse med alt annet.
 
 Hvis vi analyserer følelsen av kjærlighet, er det et uttrykk for vår dype forbindelse. Vi ender opp med å elske den personen vi føler oss akseptert, knyttet til, ivaretatt og fullstendig verdsatt av. På den andre siden fører tap av forbindelse med andre til en følelse av tomhet, ensomhet, tristhet eller sorg.

Ifølge Gita og Upanishadene er forbindelse den grunnleggende virkeligheten i universet. Hele verden er en stor, intelligent kosmisk orden som binder oss sammen med alle og alt.
 
 For eksempel kommer jernet i hemoglobinmolekylet, som flyter i blodet vårt, fra jernpartikler som ble frigjort ved kollisjoner mellom stjerner. Maten vi spiser blir stille og rolig produsert av planteriket med hjelp av solen, vannet og jorden. Husene vi bor i, bilene vi reiser i, og hele den økonomiske, sosiale og fysiske infrastrukturen vi har tilgang til, er et resultat av bidrag fra utallige mennesker, med navn og identiteter vi ikke kjenner. Verden er et stort nettverk av sammenhenger, og vår eksistens er dypt vevd sammen med alt og alle gjennom den intelligente orden – Ishvara.
 
 Hvis vi er bevisste på denne forbindelsen, vil våre liv preges av ulike uttrykk for kjærlighet. Vi forstår at alle våre prestasjoner kan tilskrives utallige faktorer, inkludert våre egne anstrengelser, samt bidrag fra foreldre, lærere, venner og ansatte. Dette gjør oss mer takknemlige og mindre selvopptatte.

Når vi ser generøsiteten i skapelsen, begynner vi å åpne hjertene våre og strekke oss ut mot andre. Vi føler oss styrket når vi innser at det vi gjør i dag, knytter oss til fremtidige resultater.
 
 Siden vi alle er en del av en stor kosmisk orden, gjør vi vårt ytterste for å unngå å skade noen – enten det er mennesker, dyr eller planteriket – gjennom tanker, handlinger eller ord.

Dette gjør oss mer forståelsesfulle overfor andre. Vi beskytter oss mot misbruk og utnyttelse, men uten sinne eller hat mot dem som står bak. For eksempel, hvis tennene biter tungen, tar vi forholdsregler for å unngå at tungen blir skadet igjen, men vi begynner ikke å hate tennene.
 
 Å anerkjenne og ære denne forbindelsen gjennom holdningene og handlingene nevnt ovenfor er et uttrykk for universell kjærlighet. Vår forbindelse til mange andre kan uttrykkes gjennom omsorg, medfølelse, å unngå å sette merkelapper på mennesker, takknemlighet, og ved å ikke skade levende vesener eller miljøet. Når vi uttrykker kjærlighet i ulike former gjennom vår atferd, skaper vi ikke bare ytre harmoni, men øker også vårt eget nivå av tilfredshet, glede og livsglede.
 
 Derimot, hvis vi er uvitende om virkeligheten av vår forbindelse, kan mange følelser som hat, stolthet, ensomhet, isolasjon, misnøye og depresjon oppstå.

For å konkludere: Upanishadene og Gita råder oss ikke til å elske alle. De viser oss hvordan alt henger sammen i en større helhet. Hvis vi forstår denne virkeligheten, vil ulike uttrykk for universell kjærlighet mot alle vesener flyte naturlig og spontant.

Du kan lese mer i bloggen - Kjærlighetens visdom: Hvordan universet vever oss sammen – Fullstendig Visdom