Innledning av bloggen - Erkjennelse av Selvet: Fra indirekte til direkte kunnskap

Erkjennelsen av Selvet: Fra indirekte til direkte kunnskap

 Innledning

Hva er egentlig forskjellen mellom å vite noe og å virkelig erkjenne det? I jakten på selvforståelse og frihet møter vi ofte begrepene "direkte" og "indirekte" kunnskap. Denne bloggen tar deg med på en reise inn i kjernen av disse konseptene, og hvordan de knyttes til selvkunnskap og frigjøring gjennom Vedantas dype visdom. Med inspirasjon fra lærerne James Swartz og Swami Dayananda vil vi utforske hvordan kunnskap ikke bare handler om å lese eller høre, men å transformere måten vi ser oss selv og verden på. Gjennom lytting, læring, refleksjon og kontemplasjon kan vi oppdage en sannhet som alltid har vært der: at vi allerede er hele og frie.

Forvirringen mellom kunnskap og realisering

En utbredt misforståelse i den moderne spirituelle verden er troen på at selvkunnskap er intellektuell, mens selvrealisering er en erfaring. Dette fører til oppfatningen om at studiet av skriftene kun gir teoretisk kunnskap, mens andre praksiser, som samadhi i yoga, er nødvendige for praktisk og opplevelsesbasert opplysning.

Denne forvirringen mellom kunnskap og erfaringsbasert realisering oppstår fordi man ikke anerkjenner selvet som alltid tilstedeværende i alle situasjoner. Hvis selvet alltid er til stede og tilgjengelig, er skriftene – formidlet gjennom en lærer – den mest direkte veien til å oppleve selvet, fordi de avdekker selvets natur.

Ettersom det er uvitenhet som er problemet, er det kun kunnskap som kan frigjøre oss. En metode som er ment å gi en erfaring av selvet, vil faktisk representere en indirekte realisering, fordi denne erfaringen må omdannes til kunnskap for å ha varig effekt. Absurditeten i det erfaringsbaserte synet blir tydelig når vi innser at uansett hvilken erfaring man har, er det alltid selvet som oppleves. Men selvet er ikke en erfaring – det er selve grunnlaget for all erfaring.

Direkte og indirekte kunnskap

Kunnskap kan enten være direkte eller indirekte:

• Direkte kunnskap oppstår samtidig med persepsjon.
• Indirekte kunnskap er basert på slutning, som når man ser røyk og forstår at det må være ild.

Å bruke ordet "intellektuell" som en nedsettende beskrivelse er ubegrunnet, med mindre man antar at det finnes andre typer kunnskap som fysisk, emosjonell eller intuitiv. I virkeligheten er all kunnskap intellektuell, fordi intellektet er det eneste instrumentet som kan forstå. Følelser eller intuisjoner, som er produkter av ubevisste og upersonlige krefter, er ikke selvbevisste. De blir kjent fordi selvet lyser opp intellektet der tanker og følelser oppstår.

Forholdet mellom erfaring og kunnskap

Det som ofte menes med "intellektuell" kunnskap, er kunnskap som ikke er støttet av erfaring. For eksempel kan en person vite hva kjærlighet er på et teoretisk nivå uten å ha erfart det selv. Men selvet er ikke en erfaring som kjærlighet. Hvis jeg eksisterer, er jeg selvet. Jeg mangler derfor ikke erfaring av selvet.

Behovet for å "erfare" seg selv er derfor ugyldig. Det som trengs, er kunnskap – for å virkelig forstå det jeg allerede opplever som meg selv. Mange søkere som jakter på en permanent erfaring av selvet, blir til slutt desillusjonerte fordi en slik opplevelse aldri kommer til å vare. For å frigjøre seg fra bindingen til denne jakten på erfaring, må de omdanne sin søken etter opplevelser til en søken etter forståelse. Dette er veien til frigjøring og opplysning.

Du kan lese mer i bloggen - Erkjennelsen av Selvet: Fra indirekte til direkte kunnskap – Fullstendig Visdom