Forskjellen mellom selvkunnskap og selvrealisering

Forskjellen mellom selvkunnskap og selvrealisering
basert på kommentarer Swami Dayananda og flere av hans bøker og tekster:

Hva er forskjellen mellom selvkunnskap og selvrealisering? I moderne Vedanta hevdes det ofte at selvkunnskap er intellektuell, mens selvrealisering er en opplevelse. På grunn av denne oppfattede forskjellen blir det sagt at studiet av shastra (de hellige tekstene) kun fører til selvkunnskap, mens en annen metode må anvendes for å oppnå selvrealisering. Men når shruti (de vediske tekstene) er et middel til å erkjenne selvet, som alltid er til stede (nitya-aparoksha), hvordan kan det være snakk om en indirekte kunnskap om atma som må omdannes til direkte realisering gjennom en spesiell metode?

Shravanam (lytting), mananam (refleksjon) og nididhyasanam (dyp meditativ fordypning) er alle foreskrevet av shruti for selvkunnskap. Forvirringen mellom kunnskap og realisering oppstår når man ikke gjenkjenner at atma alltid er direkte tilstedeværende (aparokshatvam) i alle situasjoner, og når man ikke forstår shruti som et middel til å erkjenne atmas essensielle natur (svarupa).

Myten om "intellektuell kunnskap"

Ofte hører vi at kunnskapen fra shruti bare er "intellektuell". Dette skyldes en misforståelse. Det finnes ingen separat kategori av "intellektuell kunnskap" – all kunnskap finner sted i intellektet. Når det gjelder atma, som alltid er til stede, kan kunnskapen kun være direkte. Det er ingen dekkelse av atma av tanker; tanker kommer og går, men atma forblir. Feilen ligger i å forveksle tanker med selvet, "Jeg".

Dette er som å se en slange der det faktisk er et tau: Slangen synes å være til stede, men når kunnskapen om tauet oppstår, forsvinner illusjonen. Å fjerne tanker er derfor ikke løsningen – problemet ligger i uvitenheten om hva du virkelig er.

Å forstå forskjellen mellom det virkelige og det tilsynelatende

Sorg oppstår når det virkelige og det tilsynelatende blandes sammen. En bølge er ikke uavhengig av vann, men vannet er fullstendig uavhengig av bølgen. På samme måte er tanker avhengige av atma, men atma er fullstendig fri fra tanker. Feilen ligger i å identifisere tankene med selvet. Løsningen er kunnskapen: "Jeg er virkelig, tankene er tilsynelatende."

Atma er alltid manifest, akkurat som vannet i bølgen er synlig selv mens bølgen eksisterer. Å eliminere tanker er derfor unødvendig; det er uvitenhet som må fjernes gjennom kunnskap. Denne forståelsen gjør at sinnet, som tidligere var en kilde til lidelse, blir oppfattet som mithya – tilsynelatende, men uten virkelig substans.

Selvets vitenskapelige natur

Ordet bodha betyr kunnskap eller erkjennelse, og dette finner sted i sinnet. Atma er alltid til stede, uavhengig av om du vet det eller ikke, akkurat som en sukkerkrystall er søt selv uten å "vite" det. Men uvitenhet om dette faktum kan kun fjernes gjennom kunnskap. Uvitenheten om en krukke fjernes av kunnskapen om krukken, og på samme måte må den riktige pramana (erkjennelsesmetoden) brukes for å erkjenne atma.

Den eneste veien til frihet

Selv om det finnes mange veier innen yoga, tilbedelse og meditasjon, er frihet (moksha) kun mulig gjennom kunnskap. 

Ved å forstå at atma er både vitne og essens, fri og alltid til stede, oppstår sann frihet. Det er denne erkjennelsen, at "alt som er, er meg", som gir moksha – frihet fra alle begrensninger.

Du kan lese mer i bloggen - Erkjennelsen av Selvet: Fra indirekte til direkte kunnskap – Fullstendig Visdom