Direkte og indirekte kunnskap ifølge James Swartz

Direkte og indirekte kunnskap ifølge James Swartz
James Swartz - Direct and Indirect Knowledge

James Swartz, en kjent lærer av Advaita Vedanta, gir i videoen "The Science of Freedom in Vedanta" en klar og innsiktsfull forklaring på forskjellen mellom direkte og indirekte kunnskap. For å forstå denne distinksjonen må vi først se på hva kunnskap betyr i Vedanta og hvordan det forholder seg til vår opplevelse av oss selv og virkeligheten.

Hva er indirekte kunnskap?

Indirekte kunnskap refererer til en form for forståelse som er basert på intellektuelle konsepter og ideer. Dette er ofte det første steget for mange som studerer Vedanta. For eksempel kan man lese eller høre at “Du er hel, fullstendig og grenseløs bevissthet.” Dette er informasjon som kommer fra shastra (de hellige tekstene) eller en lærer. Du kan forstå dette på et intellektuelt nivå, men det har ennå ikke blitt en del av din direkte opplevelse.

Swartz understreker at indirekte kunnskap er viktig fordi den skaper grunnlaget for videre fordypning. Det er som å vite at solen skinner bak skyene selv om du ikke ser den direkte. Du har tillit til kunnskapen basert på pålitelig informasjon, men det er ennå ikke din egen opplevelse.

Hva er direkte kunnskap?

Direkte kunnskap, derimot, er den umiddelbare erkjennelsen av din sanne natur som ren bevissthet (“Jeg er”). 

I Vedanta beskrives dette ofte som aparoksha jnana (umiddelbar kunnskap). Det innebærer å erkjenne at selvet (atma) alltid har vært til stede, uansett hvilke erfaringer eller tanker som har kommet og gått. Dette er kunnskapen som frigjør deg (“moksha”) fra identifikasjon med kroppen, sinnet og verden.

Hvordan beveger man seg fra indirekte til direkte kunnskap?

Swartz forklarer at overgangen fra indirekte til direkte kunnskap skjer gjennom en prosess som Vedanta kaller shravanam, mananam og nididhyasanam:

1. Shravanam (lytting): Du begynner med å lytte til lærdommen fra en kvalifisert lærer og studere tekstene som avslører sannheten om hvem du er.
2. Mananam (refleksjon): Deretter bruker du tid på å reflektere over det du har lært for å fjerne tvil og misforståelser. Dette er en viktig del av prosessen, fordi det intellektuelle sinnet ofte kan motsette seg ideen om at vi allerede er hele og fullstendige.
3. Nididhyasanam (kontemplasjon): Til slutt fordypes kunnskapen gjennom meditasjon og en kontinuerlig integrering i hverdagen. Dette leder til en direkte opplevelse av sannheten som er bortenfor tanker og konsepter.

Et praktisk eksempel

Swartz bruker ofte analogier for å forklare disse konseptene. Et eksempel er å lese om smak: Du kan lese en detaljert beskrivelse av hvordan mango smaker, og dette gir deg indirekte kunnskap. Men smaken av mango kan ikke fullt ut forstås før du faktisk spiser frukten selv – dette er direkte kunnskap. I Vedanta er "smakingen" av din sanne natur ikke en fysisk opplevelse, men en umiddelbar erkjennelse.

Betydningen av å få direkte kunnskap

Swartz understreker at indirekte kunnskap ikke er nok for frigjørelse. Selv om du kan vite intellektuelt at du er bevissthet, kan denne kunnskapen fremdeles være farget av gamle vaner og misoppfatninger. Det er bare direkte kunnskap som fjerner uvitenheten fullstendig og gir deg den friheten du søker.

I siste instans er direktes kunnskap ikke noe du skaper eller oppnår – det er en erkjennelse av noe som alltid har vært der. Dette er essensen av Vedanta og veien til virkelig frihet.

Du kan lese mer i bloggen - Erkjennelsen av Selvet: Fra indirekte til direkte kunnskap – Fullstendig Visdo