Midlertidig aksept av dualitet

Midlertidig aksept av dualitet
 
Akkurat som vi midlertidig aksepterer ideen om Vedanta som en filosofi, aksepterer vi også den hengivne darshana sitt perspektiv – at den tilsynelatende dualiteten mellom den hengivne og Gud er reell. Denne dualiteten fungerer som et kraftfullt verktøy for følelsesmessig vekst og en dypere intellektuell forståelse av virkelighetens natur.

Likevel, hvis denne dualiteten blir sett på som permanent, oppstår et problem: lidelsen fortsetter. Vedanta utfordrer oss til å gå dypere enn denne overfladiske forståelsen. Hvis den hengivne darshana representerer en begrenset oppfatning, hva er da det ultimate synet?

Svaret finner vi i de tre grunnleggende og anerkjente tekstene i Vedanta – Upanishadene, Bhagavad Gita og Brahma Sutraene. Disse tekstene veileder oss gjennom en trefoldig metode: å lytte (shravanam), resonnere (mananam) og assimilere (nididhyasanam). Denne veien er nøye bevart gjennom en unik og ubrutt guru-student-tradisjon som har overlevert denne tidløse visdommen fra generasjon til generasjon.

Når vi utforsker hengiven litteratur, er det viktig å ha i bakhodet de fire fundamentale prinsippene i Vedanta. Disse prinsippene hjelper oss med å løfte blikket fra en begrenset forståelse av dualitet til en dyp innsikt i enhetens sanne natur. Gjennom denne prosessen oppdager vi ikke bare virkelighetens essens, men også vår egen dype forbindelse til helheten.

Vedanta er ikke bare en filosofi – det er en levende, dynamisk, veiløs vei mot frigjøring fra lidelse og realiseringen av vår egen iboende fullkommenhet. 

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom