Fire kjennetegn ved uformell dualistisk hengivenhet

Fire kjennetegn ved uformell dualistisk hengivenhet

Hengiven litteratur har en viktig rolle, særlig ved å belyse praksisene karma yoga og upasana yoga. Den bringer frem visse unike og verdifulle aspekter som ikke finnes i Vedaene, og representerer det som kan beskrives som uformell dualistisk hengivenhet.

1. Gud på et menneskelig nivå
   Det første kjennetegnet er at Gud (Isvara) bringes ned til det menneskelige nivå. Dette står i kontrast til Vedantas mål, som er å løfte sinnet opp til Isvaras nivå og videre til nivået av ren, ikke-skapende bevissthet. Å "gå bortenfor Gud" er ikke en blasfemisk idé i Vedanta, fordi den hengivne gjennom denne prosessen gjenoppdager en identitet som inkluderer både Gud og individet, uten konflikt. Gud og individet tilhører én virkelighetsorden, mens Selvet – ren kjærlighet og bevissthet – tilhører en annen.
2. Forholdet til en menneskeliggjort Gud
   Når Gud blir fremstilt på et menneskelig nivå, åpner det for et bredt spekter av muligheter for relasjoner. Inspirert av menneskelige emosjonelle arketyper kan Gud oppleves som en mor, far, baby, elsker, mester eller forelder – avhengig av hva den hengivne trenger. Dette forholdet gir en personlig og meningsfull tilknytning til Gud.
3. En fri og intim relasjon
   Når denne relasjonen er etablert, blir samspillet med Gud regelmessig, intimt og fritt for rigide regler. Den hengivne kan henvende seg til Gud når som helst, hvor som helst, og på hvilken som helst måte som føles riktig. Gud kan koses, klemmes, kjærtegnes, betros hemmeligheter eller til og med irettesettes – uten frykt for avvisning. Denne "alt er mulig"-tilnærmingen skiller seg markant fra våre typiske mellommenneskelige forhold, der frykten for avvisning ofte lurer i bakgrunnen. Det er også i sterk kontrast til formelle, skriftbaserte tilbedelsesmetoder, hvor man må følge spesifikke regler, bruke passende mantraer og utføre ritualene i korrekt rekkefølge med riktige instrumenter.
4. Uformell vs. formell hengivenhet
   Det finnes to tydelige former for dualistisk hengivenhet:
    
   • Formell dualistisk hengivenhet, som er beskrevet i skriftene og inkluderer praksiser som karma yoga og upasana yoga. Disse er obligatoriske for frihetssøkere, da de er designet for å utvikle de fire nødvendige kvalifikasjonene for Vedantisk selvgranskning: skjelneevne, sinnsro, disiplin og et brennende ønske om frihet.
5.  
   • Uformell dualistisk hengivenhet, som beskrives i hengiven litteratur, gir frihet til å relatere til Gud på en hvilken som helst måte. Denne formen er valgfri og spesielt nyttig for personer som opplever emosjonelle utfordringer eller turbulente relasjoner. Når våre nære forhold er usunne, kan et sunt forhold – enten til Gud eller til et kjærlig ideal – gi nødvendig balanse.
6.  

Fordelene ved uformell dualistisk hengivenhet
 
Et emosjonelt forstyrret sinn trenger støtte for å finne ro. Et barn som vokser opp i en storfamilie med støttende voksne, utvikler ofte større emosjonell trygghet. Dessverre har storfamilien i stor grad blitt erstattet av kjernefamilien, hvor begge foreldrene ofte er stresset og selvopptatte. Dette kan føre til at barn mangler den nødvendige støtten for å utvikle emosjonell selvsikkerhet. Uten denne selvsikkerheten blir det vanskelig å vokse opp til å bli et sunt individ som kan forstå sin plass i verden. Et forstyrret sinn vil også ha store problemer med å lytte til frigjøringens lære, resonnere klart og assimilere selvkunnskap.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom