Ord og definisjoner

Ord og definisjoner
 
 Subjekt og Objekt
 
Når teksten eller kommentarene snakker om objekter, refererer de ikke bare til materielle ting, selv om kjærligheten vår ofte kan være knyttet til dem. I en dypere forstand handler det om alt som ikke er det alltid tilstedeværende, bevisste selvet – eksistensen i sin essens. Selvet er ikke-dualistisk, en uforanderlig, grenseløs og tilstedeværende eksistens hvor ens natur er kjærlighet. Likevel fremstår det som et subjekt som forholder seg til "evige passive objekter" – alt annet enn selvet.

Objekter inkluderer derfor ikke bare ting i den ytre verden, men også kroppen din, følelsene dine, tankene dine og til og med dine erfaringer. Faktisk er erfaring i seg selv et objekt. Å forstå dette perspektivet er avgjørende når du dykker inn i disse versene og kommentarene.

Denne forskjellen hjelper deg å skille mellom den ubetingede, ikke-dualistiske selv-kjærligheten og kjærligheten som er rettet mot objekter. Å erkjenne denne forskjellen – å vite hva som er selvet og hva som er objektet – er selve essensen av ikke-dualistisk hengivenhet.

Dualitet og Ikke-Dualitet

 Dualitet, slik vi ofte oppfatter den, er troen på at separasjonen mellom subjektet og objektet vi erfarer, er en faktisk realitet. Men dette er en forestilling. Ikke-dualitet er den egentlige naturen til all opplevelse. Selv om dualitet ser ut til å være virkelig når vi opplever virkeligheten gjennom sansene, er subjektet og objektet i sin essens ikke adskilte. Begge er uttrykk for det samme – ren bevissthet, selvet.

Maya, Isvara, Bhagavan og Gud
 
Maya er bevissthetens kraft som skaper forestillingen om objekter og overbeviser oss om at virkeligheten er dualistisk. Isvara er et navn på Maya som ofte brukes av vedantiske lærde og granskere, mens Bhagavan er et mer hengivent uttrykk for det samme. Isvara eller Bhagavan styrer objektets oppførsel gjennom karmalovene og sørger for at individene mottar resultatene av sine handlinger. Dette prinsippet forstås ofte som Gud.

Jiva

 Jiva betyr "det evige individet," "den hengivne," eller "et spesifikt individ," avhengig av konteksten. Selv om det tilsynelatende finnes mange unike individer, er det i virkeligheten bare én menneskelig opplevelse som manifesterer seg gjennom ulike særtrekk. Når Kristus refererer til seg selv som Guds "sønn," peker han på dette evige individet – den tidløse og uforanderlige essensen som vi alle deler.
 
 Selv-realisering og selv-aktualisering

 Et selv-realisert individ er en som har forstått at det erfarende subjektet og objektene som erfares, ikke er separate. Denne erkjennelsen åpner døren til en dyp, ikke-dualistisk forståelse av virkeligheten. Men selvrealisering er bare begynnelsen.

Selvaktualisering oppstår når følelsen av å være "handleren" (aktøren) – den som utfører og kontrollerer – forsvinner. Et selv-aktualisert individ er ikke lenger avhengig av objekter for å føle tilfredshet eller lykke. De hviler i en dyp, uforstyrrelig tilfredshet som springer ut fra deres egen essens som bevissthet, samtidig som de omfavner sin rolle som skapte individer med samme grad av harmoni.

Selvrealisering skjer gjennom selvkunnskap (Vedanta), mens selvaktualisering handler om å leve denne kunnskapen i hverdagen. Et selv-realisert individ vet at de er fri, men kan fortsatt oppleve ulike grader av avhengighet til ytre objekter. Et selv-aktualisert individ derimot, er fullstendig uavhengig – fri fra enhver binding til objektene. For de som er kvalifiserte, kan selvaktualisering oppstå umiddelbart etter selvrealiseringen.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom