Ja takk, begge deler

Ja takk, begge deler

Den vise hengivne, eller jnani, er en ikke-dualistisk hengiven. La oss forestille oss at hengivenhet og ikke-dualitet er motstridende, men Vedanta viser oss at dette ikke er tilfelle. Ikke-dualitet har nemlig to nivåer – det absolutte (satya) og det tilsynelatende (mithya). Siden disse ikke er i konflikt, kan jnaniens personlighet tilbe Gud gjennom objekter og erfaringer, samtidig som jnanien, som selvet, nyter den alltid tilstedeværende, grenseløse ikke-dualistiske kjærligheten som er selvets sanne natur.

Dessverre preges mye av den moderne spiritualiteten av en tydelig anti-intellektuell holdning. Mange lærere og tradisjoner villeder folk med ideen om at selv-gransking bare er én av mange mulige veier til frigjøring – “alle veier fører til Roma.” Sannheten er at bare én vei leder til frigjøring – selvkunnskap. Grunnen er enkel: Den hengivne eller granskeren er allerede fri, allerede ett med ikke-dualistisk kjærlighet, men forstår ikke denne grunnleggende sannheten.

Noen avfeier Vedanta som en utfordrende og “tørr” intellektuell vei, mens de samtidig hyller dualistisk hengivenhet som enklere og mer behagelig – spesielt i en materiell tidsalder. Dualistisk hengivenhet kan tilby fantastiske opplevelser som virker mer attraktive enn den tilsynelatende “tørre” veien av selvkunnskap. Men det disse hengivne overser, er at de mystiske opplevelsene de jager – enten det er satori, samadhi eller andre “aha-opplevelser” – uunngåelig tar slutt. Når de forsvinner, fører de ofte til emosjonelle frustrasjoner og depresjon.

Denne opplevelsesbaserte tilnærmingen til opplysning er imidlertid anti-vedisk og fremmed for Bhagavad Gitas lære. Her sier læreren, som taler som Isvara:
 "Blant de fire typene hengivne – den lidende, den som søker materielle goder, den som søker kunnskap, og den vise – er den vise overlegen, fordi han er kontinuerlig og utelukkende engasjert i hengiven tjeneste. Jeg er ekstremt kjær for denne visdoms-dyrkeren, og han er like kjær for meg.” (7:17)

Ordene “kontinuerlig og utelukkende” er nøkkelen. De viser at opplevelsen av ikke-dualistisk kjærlighet, som oppstår gjennom selv-gransking, ikke kommer og går som mystiske opplevelser gjør. Opplevelser krever innsats og vedlikehold, mens kunnskap er uanstrengt. “Hengiven tjeneste” refererer ikke til en spesifikk praksis, men til et sinn og hjerte som hviler i en uanstrengt bevissthet om at ens sanne natur er kjærlighet.

Det er ingenting galt i å vende seg til Gud i nød eller for å oppnå noe, men hvis du ser dypere, vil du forstå at alle ønsker i bunn og grunn er et ønske om frihet. Når vi oppnår det vi ønsker, føler vi midlertidig frihet. Denne innsikten kan føre til erkjennelsen av at vi bør vende våre ønsker mot kunnskap om hvem vi virkelig er, fordi selvet allerede er evig fri.

Selv om midlertidig frihet og lykke har sin plass, må den gi rom for det som virkelig betyr noe: permanent frihet og den grenseløse, ikke-dualistiske kjærligheten som er vår essens.
 
Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom