Kjærlighet er tiltrekningen mot et objekt som gir glede

Kjærlighet er tiltrekningen mot et objekt som gir glede
 
Kjærlighet kan defineres som en mental tiltrekning mot et objekt som oppleves som en kilde til glede. Når kjærligheten rettes mot ytre objekter, kalles det romantisk kjærlighet. Når kjærligheten er rettet mot ditt innerste selv, er det ikke-dualistisk kjærlighet.

Dualitet bygger på troen om at det bevisste subjektet – den som elsker – og objektet for denne kjærligheten er adskilte. Romantisk kjærlighet, vakker og gripende som den er, er derfor en form for dualistisk kjærlighet. Men her ligger også dens sårbarhet: Så snart vi går inn i denne formen for kjærlighet, innser vi, ofte ubevisst, at den bærer med seg usikkerhet.

Når vi er fanget i dualitet, selv om kjærligheten vi søker allerede finnes i oss, tror vi feilaktig at vi mangler kjærlighet. Uvitenheten om dette får oss til å projisere kjærlighet på ytre objekter. Vi overbeviser oss selv om at hvis vi bare kan knytte oss til et bestemt objekt – for eksempel en person – vil vi endelig føle oss komplette. Denne opplevelsen av fullstendighet, denne følelsen av kjærlighet, er imidlertid ikke noe som kommer fra det ytre. Den er ditt eget selv – din sanne natur.

Å innse dette er frigjøring. Det er en oppdagelse som bringer med seg en dyp verdsettelse av en uomtvistelig sannhet: "Jeg er kjærlighet." 

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom