Jeg elsker ikke deg, jeg elsker kjærligheten

Jeg elsker ikke deg, jeg elsker kjærligheten
 
Når du elsker kjærlighet, elsker du selvet, for selvet er kjærlighet. Lidenskap for et objekt, spesielt en person, er derimot ikke sann kjærlighet – selv om begjær kan være en form for kjærlighet. Om du ser nærmere etter, vil du oppdage at når du elsker noen eller noe, er det selvet – kjærligheten i objektet – som du egentlig elsker. Uten å vite det, kontakter du deg selv gjennom objektet. Objektet fungerer bare som en katalysator som påkaller den kjærligheten som allerede finnes i deg.

Gleden, derimot, ligger aldri i objektet. På grunn av uvitenhet om denne sannheten, blir vi ofte fiksert på ideen om at vi trenger et objekt – ofte et levende vesen – for å føle oss komplette. Denne formen for "kjærlighet", som vi gjerne kaller kjærlighet, er i realiteten uvitenhet som kler seg ut som kjærlighet.

Ønsket om å elske et objekt og bli elsket tilbake er en av de største kildene til lidelse, fordi det skaper en uendelig strøm av bindende følelser – både positive og negative. Likevel er det ikke et ønske vi enkelt kan gi slipp på, fordi det ligger dypt forankret i oss fra fødselen av. Løsningen er ikke å fornekte dette ønsket, men å transformere det. Dette skjer ikke gjennom krav eller forventninger, men ved å gi kjærlighet. Å gi kjærlighet er selve essensen av hengivenhet.

Hengivenhet er erkjennelsen av at bare ved din tilstedeværelse som bevissthet, gir du kjærlighet til verden – gjennom dine tanker, ord og handlinger. Det handler også om å være bevisst på "andre" og deres behov for kjærlighet. Kjærlighet er uendelig, og du mister ingenting ved å gi. Tvert imot, jo mer du gir, desto sterkere blir din opplevelse av deg selv som kjærlighet.

Hengivenhetens yoga innebærer også å elske den versjonen av deg selv som søker kjærlighet – den "lille" deg som lengter etter bekreftelse og trygghet. Fra selvets perspektiv er denne versjonen av deg også et objekt, og gjennom å elske den, forløser du fortidens smerte og manglende kjærlighet.

Siden hver eneste interaksjon med et objekt i virkeligheten er en manifestasjon av kjærlighet – fordi selvet er kjærlighet og det finnes ingenting annet enn selvet – hvordan kan vi da forklare frykt og smerte? Når aktøren, det kognitive individet, ikke er bevisst sin egen natur som kjærlighet, blir kjærligheten farget av preferanser, av hva hun liker og ikke liker. Den uttrykker seg da på måter som ofte er negative eller forvrengte.

Akkurat som elektrisitet kan manifestere seg som lys i en lampe eller som lyd i en radio, uttrykker kjærlighet seg forskjellig avhengig av det som leder den. Kjærlighet som flyter gjennom det vi ikke liker, kan bli til et stygt ord, mens den som flyter gjennom det vi liker, kan bli til et vennlig ord.

Granskning, eller introspeksjon, går hånd i hånd med hengivenhet. Det gjør oss oppmerksomme på våre egne fordommer, skjevheter og projeksjoner – alt vi liker og misliker. Når vi blir bevisste på disse mønstrene, begynner de å avta, og energien som tidligere var bundet til dem, frigjøres som hengivenhet. Dette åpner opp for en dypere kjærlighet til oss selv, fordi vi har frigjort oss fra de smertefulle følelsene som holdt oss fanget.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom