Det onde springer ut av uvitenhet, ikke fra Gud

Det onde springer ut av uvitenhet, ikke fra Gud

Vedanta definerer Gud som "alt som eksisterer." Denne definisjonen utfordrer ofte dualistiske synspunkter: Hvordan kan Gud være alt som eksisterer, inkludert det onde? Denne tvilen er forståelig, for dualistene mangler innsikt i konseptet Maya – uvitenhetens kraft – som forklarer at det onde springer ut av vår manglende forståelse av Guds sanne natur. Det onde er derfor ikke en objektiv realitet, men en projeksjon fra menneskesinnet. Mennesker er de eneste skapningene som bærer på forestillinger om moral og ondskap. Andre vesener forholder seg til skapelsen uten slike vurderinger.

Når Bhagavad Gita sier: "Jeg (bevissthet) er årsaken til hele universet, og hele universet er effekten," lærer vi at bevisstheten selv manifesterer seg som alle former. Å begrense Gud til et eksklusivt konsept – som en objektiv, separat skaper – reduserer Gud til en begrenset størrelse, født av våre egne forestillinger. Vedanta understreker at Gud inkluderer alt: materielle objekter, selvbevisste vesener, og prinsippene som opprettholder universet.

I Bhagavad Gita (7:4–5) beskrives Gud gjennom to prinsipper: det høyere prinsippet (para prakriti) og det lavere prinsippet (apara prakriti). Det høyere prinsippet er det uforanderlige, bevisste prinsippet (chetana), mens det lavere prinsippet er uvirksom materie (achetana). Det høyere prinsippet er evig, uten egenskaper og uavhengig, mens det lavere prinsippet er foranderlig, fylt med attributter og avhengig av det høyere.

Før universet oppstod, eksisterte denne kombinasjonen av ånd og materie som en harmonisk helhet. I skapelsesprosessen gjennomgår materie en gradvis differensiering, som resulterer i den fysiske og subtile verden. Universet, inkludert kropp og sinn, er det endelige produktet av det lavere prinsippet, mens bevisstheten forblir konstant og uforanderlig – kilden til alt liv.

Verset forklarer videre at materie i skapelsen består av åtte prinsipper: jord, vann, ild, luft, rom, samt de subtile aspektene av sinn (manas), intellekt (buddhi) og ego (ahankara). Disse prinsippene utvikler seg fra subtile former til konkrete objekter, og det er gjennom denne prosessen at universet fremstår i sin mangfoldighet.

Bevissthet, derimot, er verken materie eller energi. Den er den alltid tilstedeværende og uforanderlige essensen som opprettholder alt. Som Krishna sier i Gita: "Bli kjent med min høyere natur, som er bortenfor materie og energi, og som overskrider vitenskapens observerbare lover."

Når vi eliminerer alt som kan observeres eller oppleves, sitter vi ikke igjen med ingenting, slik ateister hevder. Det som gjenstår, er det bevisste subjektet – deg. Du er den uforanderlige bevisstheten som gir liv til kropp og sinn. Uten denne bevisstheten blir kroppen bare materie. Hvis vi forstår dette på et kosmisk nivå, ser vi at universet er et harmonisk, intelligent vesen, der Gud er det opprettholdende prinsippet.

Når hengiven praksis er forankret i kunnskap om Gud, får den en dypere mening. Fordi Gud inkluderer alt, kan ingenting ekskluderes – verken objekter eller vesener. Dualistiske synspunkter, som skiller "min Gud" fra "din Gud," faller utenfor Vedantas forståelse av Gud som den altomfattende virkeligheten. 

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom