Formell og uformell hengivenhet: To veier mot en kjærlighet

Formell og uformell hengivenhet: To veier mot én kjærlighet

I Kjærlighetens Yoga – Fruktene av selvkunnskap presenteres en dyp og nyansert forståelse av hengivenhet (bhakti) i lys av den vedantiske tradisjonen. David Storøy skiller mellom to fundamentale uttrykk for hengivenhet – formell og uformell dualistisk hengivenhet – som begge spiller en rolle i søken etter selvkunnskap og den høyeste frihet. Disse to tilnærmingene til kjærlighet og Gud utfyller hverandre og fungerer som trinn på veien mot ikke-dualistisk hengivenhet, hvor kjærligheten oppleves som vår iboende natur og ikke som noe vi må oppnå utenfra.

Hva er uformell hengivenhet?

Uformell hengivenhet beskrives som en spontan og personlig relasjon til Gud, der individet former sin egen måte å relatere til det guddommelige på. Denne relasjonen kan være preget av dyp emosjonell intensitet og uttrykkes i en rekke former – som kjærlighet til Gud som en mor, far, venn, barn eller elsker.

“Når Gud blir fremstilt på et menneskelig nivå, åpner det for et bredt spekter av muligheter for relasjoner. Inspirert av menneskelige emosjonelle arketyper kan Gud oppleves som en mor, far, baby, elsker, mester eller forelder – avhengig av hva den hengivne trenger.”

Denne typen hengivenhet er ikke begrenset av rigide regler eller forskrifter. Den gir en intuitiv og fri tilnærming, og kan være en kilde til trøst og helbredelse – spesielt for mennesker som har opplevd emosjonell utrygghet eller relasjonelle traumer. Boken peker på hvordan uformell hengivenhet kan være en livbøye for et sinn i emosjonell ubalanse:

“Når våre nære forhold er usunne, kan et sunt forhold – enten til Gud eller til et kjærlig ideal – gi nødvendig balanse.”

Likevel understrekes det at uformell hengivenhet er valgfri, og at den i seg selv ikke nødvendigvis leder til frigjøring (moksha). For det må hengivenheten modnes og integreres i en formell praksis og i vedantisk granskning.

Hva er formell hengivenhet?

Formell hengivenhet er forankret i skriftenes veiledning og består av praksiser som karma yoga (handlingens yoga) og upasana yoga (kontemplativ hengivenhet). Dette er praksiser som er obligatoriske for alle som ønsker frihet fra uvitenhet og binding.

“Formell dualistisk hengivenhet, som er beskrevet i skriftene og inkluderer praksiser som karma yoga og upasana yoga, er obligatoriske for frihetssøkere.”

Karma yoga innebærer å utføre sine plikter med en holdning av overgivelse – ved å ofre resultatene av sine handlinger til Gud (Isvara) og utvikle sinnsro og modenhet. Upasana yoga innebærer fokusert tilbedelse og meditasjon på Gud som et symbol for helhet og orden.

Dette gjør sinnet modent nok til å kunne motta Vedantas lære, og legger grunnlaget for nididhyasana – dyp kontemplasjon og integrasjon av selvkunnskap. Det formelle aspektet handler derfor ikke om ytre ritualer alene, men om en holdningsendring og en dedikert livspraksis.

“Karma yoga lærer oss hvordan vi kan leve i harmoni med universets intelligente orden, gjennom takknemlighet, ansvar og respekt for livet.”

“Denne praksisen innebærer å rette sinnet mot Gud som et objekt for tilbedelse og kontemplasjon.”

Du kan lese mer i bloggen - Hjertets vei til frihet: En dyptgående analyse av Kjærlighetens Yoga og hengivenhetens forvandlende kraft – Fullstendig Visdom