Iblant blir ren kjærlighet til Gud avslørt i en kvalifisert person

52. "Å prøve å beskrive opplevelsen av ren kjærlighet for Gud er som å være stum og prøve å forklare en spesifikk smak."

Selv for den som kan snakke, er ordene utilstrekkelige når selvet erkjenner sin egen natur. Når du opplever selvet, er alt du kan si fylt med superlativer: fantastisk, utrolig, ubeskrivelig! Men uansett hvor mange utropstegn du legger til, vil de alltid være mangelfulle.

Denne kjærligheten, denne vissheten, kan kun gjøres krav på gjennom erkjennelsen: "Jeg er selvet." Den oppleves som en kontinuerlig sannhet fordi du alltid erfarer den som "Jeg."

For dualister som søker å oppleve Gud som noe adskilt fra seg selv, oppstår ofte en indre konflikt. Deres bønner er fylt med både lengsel og frustrasjon. De klager: "Hvorfor viser du deg ikke for meg?" Men sannheten er at den som lengter, selv er Gud – bare midlertidig fortryllet av tilsynelatende uvitenhet.

Denne innsikten kaster lys over den dype forbindelsen mellom kjærlighet, selverkjennelse og enhet med alt som er. Den kjærligheten vi søker utenfor oss selv, er den vi allerede er.
 
 53. "Iblant blir ren kjærlighet til Gud avslørt i en kvalifisert person."
 
Den høyeste kjærligheten – som er permanent, ubetinget, ikke-erfaringsmessig og min egen sanne natur – kan bare oppdages eller gjøres krav på gjennom et passende middel. Hvis oppdagelsen av meg selv som ren eksistens krever et verktøy, gjør også oppdagelsen av meg selv som ren kjærlighet det samme.

Denne kjærligheten kan ikke åpenbares bare ved å sitte med lukkede øyne og synge hengivne salmer. Å synge Guds navn kan riktignok hjelpe til med å oppleve reflektert kjærlighet, men når syngingen stopper og jeg vender tilbake til hverdagslivet, forsvinner lykksaligheten og kjærligheten.

Å prise Gud gjennom sang har en viktig funksjon: Det skaper et sattvisk (klart og balansert) sinn der evnen til å lære og forstå kan blomstre. Men sang alene kan ikke frigjøre deg. Hvis du opplever kjærlighet som du tror kommer fra Gud (Isvara), er det fortsatt reflektert kjærlighet, fordi også den vil ta slutt. Selv gudeobjektet kan være en kilde til lykksalighet, men det er ikke en varig lykksalighet.

Den virkelige oppdagelsen er å forstå at det du tilber der – som noe adskilt fra deg selv – i virkeligheten er det du allerede er her.
Denne innsikten viser at det du søker utenfor deg selv, alltid har vært til stede innenfor. Ren kjærlighet, som er din sanne natur, krever ikke noe utenfor deg for å være komplett. 

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom