Kjærlighet, falsk opplysning og en kvalifisert vis person

Kjærlighet og falsk opplysning
 
Mange hevder å kjenne selvet, men det betyr ikke nødvendigvis at deres hjerter er rene nok til å uttrykke det på en autentisk måte. Mange moderne "opplyste" individer, som har snublet over selvet gjennom eksperimentelle midler, har ikke gjort det nødvendige arbeidet med sitt ego (jiva). Opplysning er ikke en opplevelse; det er frihet fra den som handler og søker anerkjennelse.

Det er derfor farlig å stole på såkalte opplyste mennesker som mangler kvalifikasjoner til å motta eller formidle din hengivenhet. Egoet deres vil ofte bruke denne hengivenheten til sine egne formål. Vedanta advarer: “Hvis du vil erfare og kjenne ren kjærlighet, vil du finne det i kvalifiserte sjeler.”

Selvkunnskap og ren kjærlighet går hånd i hånd. Når du virkelig forstår at du er kjærlighetens kilde, trenger du aldri mer søke den utenfor deg selv.
 
En kvalifisert vis person
 
For å oppnå moksha – frigjøring – må man være kvalifisert. Selv om du intellektuelt forstår hvem du er, men ikke nyter fruktene av denne erkjennelsen, som perfekt tilfredshet og frihet fra egoets endeløse krav, betyr det at ditt spirituelle arbeid ennå ikke er fullført. I så fall må du gå gjennom ny kvalifisering.

En kvalifisert person er preget av skarpsinn, objektivitet, disiplin og et brennende ønske om frigjøring. Dette betyr at sinnet deres er renset. I et renset sinn er tendenser og impulser blitt nøytralisert gjennom åndelig arbeid, både gjennom karma yoga og kunnskaps yoga. Når sinnet er rent, uttrykker personen kjærligheten som er deres sanne natur, på en ren, uavhengig og innsiktsfull måte.

Vedantas standard for hva som regnes som kvalifisert, er derfor svært høy. Dette er grunnen til at sampradaya – den tradisjonelle overleveringen av visdom – har forblitt like klar og ren i tusenvis av år. Moderne "retninger", ofte skapt av selvutnevnte guruer, mangler denne integriteten. Disse "lærerne" forsøker å skape en illusjon av legitimitet, men deres undervisning er ofte forurenset av egoer som ennå ikke er renset. Slike bevegelser vil knapt bli en fotnote i historien, fordi de mangler den tidløse renheten som er kjennetegnet på ekte visdom.

Kjærlighet er i sin essens upersonlig og ren, fordi selvet ikke er en person. Selv de største skikkelsene i vår tradisjon, som Shankaracharya, så på seg selv som bare små deler av en større helhet. De hevdet aldri å eie læren, men søkte heller å belyse og utdype visse aspekter av de evige mantraene i Upanishadene, som er grunnlaget for all visdom.

Ren, ubetinget kjærlighet skinner bare når selvkunnskapen er fullstendig og urokkelig. Som det står i Bhagavad Gita (7.3):
"Blant tusenvis av mennesker er det bare en sjelden én som streber etter frigjøring. Og selv blant dem som streber, er det bare en sjelden én som virkelig kjenner meg."

Denne innsikten viser hvor krevende, men også hvor dypt belønnende, veien til moksha er. Kun gjennom renset sinn, selvkunnskap og hengiven praksis kan den ultimate friheten og kjærligheten åpenbare seg i sitt reneste lys.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom