Ren kjærlighet for Gud er uten materialle kvaliteter og ønsker, den vokser øyeblikk for øyeblikk, er uavbrutt og oppleves som selve kjernen av vår innerste bevissthet

54. «Ren kjærlighet for Gud er uten materielle kvaliteter og ønsker, den vokser øyeblikk for øyeblikk, er uavbrutt og oppleves som selve kjernen av vår innerste bevissthet.»

 Men dersom hjertet ditt ikke er rent, vil kjærligheten din være forurenset av materialistiske impulser og begjær. Vi trenger bare å betrakte den tragikomiske paraden av tilsynelatende inspirerte, men korrupte swamis og lamas som har preget den vestlige spirituelle verden siden 60-tallet. De ble hyllet av tusenvis av godtroende søkere, men endte i vanære. Hvor er deres lære og etterfølgere nå? Det er kanskje ikke rart at mange i dag møter åndelighet med kynisme.

Selv moderne varianter som Ny-Advaita og ikke-dualisme er ikke uten mistanke. Det kan hevdes at selv “kjærlighetsguruene” ofte blir populære, ikke på grunn av deres rene kjærlighet, men fordi de validerer menneskers emosjonelle behov og kaller det kjærlighet. Ser vi på deres motstand mot at disipler går videre til andre lærere, avsløres hvordan deres kjærlighet er forurenset av frykt og et ønske om anerkjennelse.

Den sanne, ubetingede kjærligheten, slik den uttrykkes av en kvalifisert mahatma (en vis lærer), er fri fra slike forstyrrelser. Den er ikke påvirket av begjær (rajas) eller frykt (tamas). Den er heller ikke definert av "renhet", ettersom renhet i seg selv antyder motsetningen – urenhet. Den overskrider gunaene (de tre kvaliteter i naturen). Som Krishna sier i Bhagavad Gita (14.19-20):

“Når man forstår at handleren ikke er annet enn gunaene og kjenner selvet, som er bortenfor gunaene, oppnår man min natur. Når man er gått forbi de tre gunaene, som er årsaken til gjenfødsel, blir en person frigjort fra fødsel, død, alderdom og sorg, og oppnår udødelighet.”

Denne ikke-dualistiske kjærligheten er evig og ubetinget, fri fra alt som ligner på krav eller materialistiske ønsker. Krevende kjærlighet er betinget kjærlighet. Hvis jeg elsker deg fordi du har et vakkert ytre, elsker jeg ikke det som gir skjønnheten dens dybde. Hvis jeg slutter å elske deg fordi du ikke gjør som jeg vil, var kjærligheten aldri ekte. Mennesker som kjenner sitt sanne selv, trenger ingenting fra andre.

De som lider, vender seg ofte bort fra Gud når deres bønn ikke fjerner smerten. Materialistiske mennesker slutter å be når ønskene deres ikke blir oppfylt. Selv kunnskapssøkere blir ofte skuffet dersom opplysning ikke kommer når de forventer det. Men de som er opplyste, ønsker ikke engang det som Isvara måtte tilby, fordi de er tilfredse i seg selv.

Hvorfor elsker jeg Isvara når jeg ikke får noe tilbake? Fordi Isvara er kjærlighet – og kjærlighet i seg selv er nok. Isvara og jeg er én og samme. For meg inkluderer selvkjærlighet alt, fordi selvet er ikke-dualistisk. Når denne kjærligheten uttrykkes, blir den universell: den omfavner både Isvara og universet, fordi alt springer ut fra den ene grenseløse kilden som er selvet.

Denne kjærligheten er subtil, bortenfor alt som er objektivt. Den er alltid til stede, alltid erfart som "Jeg er".

For å forstå denne kjærligheten må vi huske på den fundamentale vedantiske ligningen:
Eksistens er det samme som bevissthet, bevissthet er det samme som lykksalighet, og lykksalighet er det samme som kjærlighet. Disse begrepene er synonymer og peker på selvet, som manifesterer seg ulikt gjennom forskjellige medium.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom

 
                                                                                &n