Sekundær form for hengivenhetstjeneste består av tre typer, avhengig av hvilken guna som dominerer til enhver tid, eller av motivasjonen – enten det er fortvilelse, begjær eller kunnskap – som bringer en til hengivenhet

56. «Sekundær form for hengivenhetstjeneste består av tre typer, avhengig av hvilken guna som dominerer til enhver tid, eller av motivasjonen – enten det er fortvilelse, begjær eller kunnskap – som bringer en til hengivenhet.»
 
Vers 51 til 55 utforsker ikke-dualistisk kjærlighet og understreker at kjærlighet, hengivenhet og selvet i sin essens er ett – en innsikt som oppdages gjennom selvkunnskap. Vers 56 tar opp igjen temaet om betinget kjærlighet og underordnet hengivenhet, som et nødvendig skritt på veien mot ikke-dualistisk kjærlighet.

Men hvordan kan vi vite at vi har ankommet, dersom vi ikke vet hvor vi skal? I den moderne spirituelle verden råder en forvirring fordi målet – ikke-dualistisk kjærlighet – og middelet for å oppnå det – selvgranskning – sjelden blir tydeliggjort av lærerne. Selv etter utallige møter med ikke-dualistiske satsangs og lærere, blir mange søkere stående rådløse, ute av stand til å finne en klar vei videre.

Uansett hvor mange ganger vi får høre at vi er ren bevissthet, ikke kropp og sinn, forblir en dyp, intuitiv forståelse utilgjengelig uten en strukturert metode for selvinnsikt. Og uten denne forståelsen blir det vanskelig å elske seg selv eller andre betingelsesløst. Men hva er da meningen? Til syvende og sist lengter vi alle etter å elske – og å bli elsket.

Man kan hevde at sekundær hengivenhet er like viktig som den primære, ikke-dualistiske hengivenheten. Uten den vil vi aldri oppdage hvem vi virkelig er. Som tidligere nevnt, er dualistisk hengivenhet i form av karma yoga og upasana yoga (meditasjon på Isvara) avgjørende for å forstå og virkelig verdsette det skriftene sier: At vi er kjærlighet – og bare kjærlighet.

Dette verset utforsker sekundær hengivenhet fra et guna-perspektiv og den underliggende motivasjonen, slik den presenteres i Bhagavad Gita. Hvordan hengivenhet kommer til uttrykk, avhenger av de tre dype, ubevisste tendensene (vasanas) som styrer vår atferd: sattva, rajas og tamas. Disse tre energiene vever seg kontinuerlig inn og ut av vår bevissthet, lik de små fibrene i et tau som binder oss til verden.

Hver subtil kropp består av alle tre gunaene men vil som regel være forankret i én av dem. Hensikten med hengivenhetspraksis er å rense ut rajas og tamas, og dermed øke proporsjonen av sattva – kraften som gjør kunnskap, inkludert innsikt i Gud, mulig.

Tamas er energien av treghet, mørke og sløvhet. Den manifesterer seg materielt som det håndfaste, fysiske, men psykologisk viser den seg som den tunge døsigheten vi føler etter et stort måltid, hard trening eller en lang arbeidsdag. Ord som doven, lat og dum beskriver denne sinnstilstanden.

For at vi skal kunne oppfatte noe klart, må både objektet vi sanser og sinnet som mottar det, være badet i lys. Akkurat som fysisk lys er nødvendig for å se et tre, krever sann forståelse at sinnet er opplyst av reflektert bevissthet. Når sinnet er sløvt eller søvnig, blir kunnskapen vi tar inn upresis. Under påvirkning av tamas blir våre kritiske evner satt på pause – vi er ubevisste om hva som foregår, og ute av stand til å assimilere innsikt.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom