Den lidenskapelige og den forbudte elskeren

Den lidenskapelige elskeren
 
"Å, for ett kyss fra dine lepper, min elskede!
 Tørsten til den som er kysset av deg vokser for alltid,
 Hans sorger forsvinner, og han glemmer alt unntatt deg."

Om dette guddommelige kysset sier Swami Vivekananda:

"Streb etter det kysset fra den elskede, det leppeberøringen som gjør den hengivne gal og forvandler ham til Gud. For den som har blitt velsignet med et slikt kyss, forsvinner verden, solen og månen dør ut, og universet smelter i det eneste uendelige kjærlighetens hav. Det er perfeksjonen av den rene kjærlighet."

Selv om Swamien ikke direkte omtaler den ikke-dualistiske kjærlighetens ekstase, tolkes dette ofte som et symbolsk kyss av selvinnsikt – for uten denne forståelsen ville det kun være en lengsel etter en åndelig åpenbaring.

Den uselviske elskeren, som lengter etter å glede sin elskede, er selve essensen av denne bhava – den hengivne elskeren. Dette er en krevende vei, en guddommelig kjærlighetslek der målet er å glede Isvara gjennom å følge Hans eller Hennes veiledning. Her utfordres hengivenheten til sin ytterste grense: glemsel må overvinnes gjennom kunnskap, begjær må forvandles til hengivenhet, og hjertet må bevege seg fra ekstase til en dyp, urokkelig kjærlighet.

Den hengivne ser Gud – det indre Selvet – som ren skjønnhet og tilber Ham eller Henne med en kjærlighet som overskrider alle grenser, nesten til det ekstatiske. I denne hengivelsen kastes all tilbakeholdenhet, nøling og personlige begrensninger til side. Kjærligheten er eksklusiv, glødende og beslektet med en sjalu intensitet – ikke i en begrensende forstand, men som et altoppslukende ønske om enhet.

En umettelig tørst etter ikke-dualistisk Gudserkjennelse preger denne stemningen. Akkurat som to elskere i ekstase mister følelsen av forskjell mellom sine kropper, smelter den hengivne fullstendig sammen med Gud, til det ikke lenger er noen dualitet – kun essensen av evig lykksalighet forblir.

Den forbudte elskeren
 
Bygger man på forståelsen av at kjærlighet intensiveres jo mer den hindres, oppstår en transformasjon der den lidenskapelige elskers følelser av hemmelighold og skam løftes og forvandles til en hengivenhetens psykologi. Guds kjærlighet har en tendens til å våkne på de mest uventede og upraktiske tidspunkter – ofte der en åpen kjærlighetserklæring ville blitt møtt med hån, fordømmelse eller forfølgelse. I slike tilfeller kan det være fruktbart å betrakte Gud som en forbudt elsker, en usynlig kilde til dyp hengivenhet.

Denne skjulte hengivenheten blir en indre praksis, en stille disiplin der kjærligheten til Gud næres gjennom stille lengsel, kontinuerlig repetisjon av det hellige navnet, dyp meditasjon og studiet av de hellige skriftene. For dem som har livspartnere som ikke kan forstå eller akseptere deres lengsel etter den grenseløse friheten i ikke-dualistisk kjærlighet, kan denne bhava tilby en vei til indre harmoni og forening med det guddommelige.
 
Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom