Det finnes ingen forskjeller blant ikke-dualistiske hengivne når det gjelder sosial klasse, utdanning, fysisk skjønnhet, familie, yrke og så videre, fordi de innvendig er like i Guds øyne

69."De gjør hellige steder hellige og våre liv lykkebringende. De levendegjør skriftene."

Dualistiske hengivne kommer til de hellige elvene for å vaske bort sine synder, men de ikke-dualistiske hengivne renser de hellige elvene – ikke for seg selv, men for andres skyld. De er ikke adskilt fra Gud; deres tilstedeværelse er en velsignelse for verden. Overalt hvor de går, bringer de hellighet. Deres hjem blir pilegrimssteder, og deres liv er et levende vitnesbyrd om skriftenes sannhet.
 
 70."Den ikke-dualistiske hengivne er fullstendig forent med Gud."

En samsari har plass til alt i sitt hjerte – bortsett fra Isvara. Men en ikke-dualistisk hengiven har intet annet enn Isvara i sitt hjerte. Når han vandrer fra sted til sted, er det ikke han som beveger seg – det er Isvara som går gjennom verden og løfter dem han møter.

Hans fysiske kropp er hellig fordi hans liv er fullstendig realisert i hjertet. Ingen slør av uvitenhet eller egoisme skygger for hans kjærlighet. Der en dualistisk hengiven sier: "Gud er i meg," ser den ikke-dualistiske hengivne ingen skillelinjer. Han vet at det ikke finnes noe "inni" eller "utenfor". Han sier:

"Isvara er meg, og jeg er Isvara."

 71."Deres forfedre blir glade, gudene danser, og jorden beskyttes av en god mester."

Selv om min mor og jeg elsket hverandre, var vi aldri enige om noe. I hennes øyne var jeg alltid utilstrekkelig. Da jeg forlot hjemmet og klarte meg selv, var det en lettelse for henne.
 Men da jeg vendte tilbake, ikke bare som hennes sønn, men med den dype vissheten om hvem jeg var, ble hun ydmyk uten å forstå hvorfor. Hun tok imot meg med åpne armer.

Min lærer, som lyste som en strålende far, gjorde alt for å veilede meg på min vei. Jeg søkte aldri anerkjennelse, men likevel ble jeg sett. Selv gudene – de subtile kreftene som styrer sansene og sinnet – skjenket meg skarphet og klarhet. Og jorden? Den var tilfreds, fordi jeg levde enkelt, knapt etterlot meg et spor, og samtidig var fylt av en dyp, urokkelig glede.

72, 73."Det finnes ingen forskjeller blant ikke-dualistiske hengivne når det gjelder sosial klasse, utdanning, fysisk skjønnhet, familie, yrke og så videre, fordi de innvendig er like i Guds øyne."

Blant ikke-dualistiske hengivne finnes ingen rang eller skillelinjer. Status, utseende, utdanning og yrke betyr ingenting, for i dem skinner den samme guddommelige essens. Som Shankaracharya uttrykker det i Manisha Panchakam:

"Om en person er en lærd brahmin (lærer) eller en utstøtt, spiller ingen rolle. Det indre selvet skinner klart i alle disse tilstandene på samme måte, uavhengig av kaste, tro eller opphav. Den store lærer er den som formidler denne kunnskapen."

Disse hengivne finnes i alle samfunnslag, og deres livsvei reflekterer deres dominerende guna – som oftest sattva, renhet og klarhet. Noen beveger seg aktivt gjennom verden og underviser, andre trekker seg tilbake i stillhet som eneboere. Noen fortsetter sine yrker og lever som familiefolk. Det finnes ingen fast regel, ingen bestemt vei.

Samsaris tilhører også Gud, men de forblir fanget i forestillingen om jeg og mitt, som forsterker deres følelse av separasjon. Ønsker du å nærme deg ditt sanne Selv, i forståelse og kjærlighet, vil du gradvis bevege deg mot denne ikke-dualistiske tilstanden – der det ikke lenger finnes noe innenfor eller utenfor.

De følgende sutraene markerer avslutningen på denne undervisningen. De gir enkle, men dype råd til dualistiske hengivne – særlig dem som søker skriftenes visdom og lengter etter å oppløse følelsen av adskilthet.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fu