Selv når det guddommelige blir æret, viser det seg raskt for de hengivne og lar dem erfare dets sanne natur

80. «Selv når det guddommelige blir æret, viser det seg raskt for de hengivne og lar dem erfare dets sanne natur.»

 Dersom du nærmer deg hengivenhet fra et dualistisk og opplevelsesorientert perspektiv, vil du tolke dette verset som en påminnelse om at når du praktiserer hengivenhet – gjennom bønn, meditasjon, yoga eller andre spirituelle disipliner – vil det guddommelige åpenbare seg for deg på en måte som er tilpasset din forståelse og behov. Isvara er allmektig, uten tvil. Dersom det kan skape hele universet, kan det også manifestere seg som en subjektiv opplevelse for et enkelt individ.

Likevel er enhver åpenbaring begrenset av den hengivnes evne til å tolke den. Selv om slike opplevelser ofte blir sett på som opplysning, er de ikke nødvendigvis det. Mange hengivne tror at de er utvalgt fordi det guddommelige har vist seg for dem, og de ender opp med å bli søkere og tilbedere snarere enn de som virkelig forstår. Men akkurat som åpenbaringen oppstår, kan den også forsvinne – ofte i det øyeblikket man tror man har grepet den. Slike visjoner gir sjelden en dyp og varig forståelse av det guddommelige, ettersom følelsene de vekker, kan overvelde sinnet og tilsløre innsikten. Dermed skjer ingen virkelig erkjennelse av enhet med det guddommelige. På sitt beste kan en åpenbaring være en forsmak på ikke-dualitet, men den alene er ikke nok til å fjerne et livsløp med dyptliggende ubevisste tendenser. Etter en slik opplevelse vender den hengivne som regel tilbake til den samsariske eksistensen, fanget i sinnets vante mønstre.

Derfor må denne formen for hengivenhet modnes til et punkt der visjonen av det guddommelige alltid er tilgjengelig – ikke som en flyktig opplevelse, men som en vedvarende erkjennelse. Dette kan bare skje dersom sinnet er tilstrekkelig renset til å se det guddommelige i alle erfaringer og fenomener, da alt som oppstår, i sin essens er Isvara. Bhagavad Gita uttrykker dette vakkert:

"Du kan ikke se meg med dette vanlige øyet ditt. Jeg skal gi deg et guddommelig øye, slik at du kan se min sanne kraft." (11:8)

Dette "guddommelige øyet" er ikke et fysisk syn, men forståelsens øye – den visjonen som formidles gjennom de ikke-dualistiske skriftene. Det er den sikre kunnskapen om den grenseløse, formløse og alltid nærværende bevisstheten, som er vår sanne natur.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom