Sammenligning: To Verdirevolusjoner - to epoker, en kjerne

Sammenligning: To Verdirevolusjoner – to epoker, én kjerne

Tema | Erik Dammann (1974) | Henning Jon Grini (2025)

Tidskontekst | Post-68, vekstkritikk, oljerikdom og global urettferdighet i fokus. | Klima-, miljø- og mentalitetskrise i en digital, globalisert og sårbar verden.
Hovedfokus | Samfunnsstruktur, økonomisk vekstkritikk, Nord–Sør-problematikk, global rettferdighet. | Indre transformasjon, bevissthet, kjærlighet, livsmening, naturens egenverdi.
Metode | Samfunnsanalyse og folkelig mobilisering; dannet Framtiden i våre hender. | Indre arbeid og eksistensiell refleksjon; et personlig og åndelig manifest.
Tiltalende retorikk | Engasjerende, politisk og folkelig; direkte krav om endret livsstil og politikk. | Poetisk, helhetlig og mykere; vekt på bevisstgjøring og livspraksis.
Menneskesyn | Mennesket som moralsk ansvarlig aktør overfor verdens fattige og naturen. | Mennesket som en del av et bevisst kosmos; oppvåkning gjennom kjærlighet og nærvær.
Syn på teknologi og vekst | Kritisk til økonomisk vekst og teknologisk fremskritt som løsninger. | Åpen for teknologi, men understreker at løsningen ligger i bevissthetens nivå.
Tiltalt målgruppe | Det norske folk – voksne med samfunnsansvar. | Den voksne, modne leser – søker etter dypere livsforståelse.
Formål | Endre samfunnets strukturer gjennom en ny verdiforståelse. | Endre menneskets indre holdning for å påvirke strukturer fra innsiden.
Inspirert av | Økologisk bevegelse, utviklingspolitikk, miljøetikk, Gandhis ikke-vold. | Økofilosofi, holisme, dypøkologi, kjærlighetsbasert praksis og stillhet.
Syn på samfunnsendring | Kommer gjennom ytre press og kollektiv mobilisering. | Kommer gjennom indre transformasjon og personlig ansvar.

 Hva binder dem sammen?

1. Et verdimessig skifte er nødvendig
   Begge forfatterne mener at menneskehetens nåværende kurs – enten det gjelder miljø, økonomi eller mening – er usunn og må endres.
2. Vår livsstil har konsekvenser
   Dammann fokuserte på overforbruk og urettferdighet globalt, mens Grini fokuserer på sammenhengen mellom indre tomhet og ytre destruktivitet.
3. Den enkeltes ansvar og valg teller
   Selv om Dammann hadde sterkere fokus på strukturer, understreker også han at forbrukerens livsstil har makt. Grini bygger videre på dette og gjør individets indre transformasjon til selve kjernen i samfunnsendring.

Kontrast: Utenfra og inn vs. Innenfra og ut

• Dammann sier: “Se på samfunnet – og endre det. Forandringen begynner med livsstil og struktur.”
• Grini sier: “Se innover – og endre deg selv. Samfunnet endres når vi lever ut kjærlighet og tilstedeværelse.”

Konklusjon

Verdirevolusjonen i 1974 og 2025 speiler hver sin tidsalder:

• Dammanns bok var en vekkelse fra politisk og økologisk sløvhet, en appell til ansvarlighet og solidaritet.
• Grinis bok er en vekkelse fra indre forvirring og fragmentering, en invitasjon til helhet, kjærlighet og bevisst nærvær.

Begge er like relevante i sin tid – og kanskje mest fruktbare når de leses sammen. Der Dammann slår på tromme for samfunnsendring, spiller Grini på strenger i sjelen. Og sammen kaller de på både handling og innsikt.

Du kan lese mer i bloggen - Fra ansvar til innsikt – Verdier i en intelligent verden – Fullstendig Visdom