Universelle verdier og dharma - til det beste for helheten

Universelle verdier og dharma – til det beste for helheten

Basert på boka Bhagavad Gitas visjon – Å se på verden som en intelligent orden

Bhagavad Gita tilbyr et radikalt annerledes perspektiv på menneskeliv, samfunn og verdier enn det som preger moderne sekulær tenkning. I stedet for å se verden som en tilfeldig eller kaotisk arena for overlevelse, ser Gita – og dermed Vedanta-tradisjonen – verden som en intelligent orden. Alt i tilværelsen, inkludert menneskelige handlinger, relasjoner og samfunnsstrukturer, er innvevd i et nettverk av formål og mening kalt dharma.

 Dharma som selve grunnlaget for universell orden

I Bhagavad Gitas Visjon presiseres det at dharma ikke bare er en religiøs plikt, men uttrykk for selve strukturens intelligens i tilværelsen. Dharma er det som opprettholder helheten, det som sørger for balanse, rytme og gjensidighet. På samme måte som ild har varme som sin iboende egenskap, har mennesket et kall til å leve i samsvar med sin egenart, sine evner og det som tjener helheten. Å handle i samsvar med dharma er derfor å bidra til livets økologiske og etiske balanse .

Universelle verdier – ikke kulturavhengige

I motsetning til moralske normer som kan variere fra kultur til kultur, finnes det verdier som fremstår som universelle: ærlighet, medfølelse, rettferdighet, ikke-vold og takknemlighet. Disse er ikke tilfeldige eller subjektive, men springer ut av en dyp resonans mellom menneskets natur og dharmaen som virker i hele tilværelsen.

Boken understreker at verdiene vi bærer i oss, ikke er et resultat av sosial kondisjonering alene, men snarere reflekterer hvordan virkeligheten faktisk fungerer. Eksempelvis: hvis vi lyver, forstyrrer vi tilliten, og samhandlingen bryter sammen. Hvis vi handler med hensyn, styrkes relasjoner og stabilitet. Dette viser at dharma ikke er påtvunget utenfra, men oppstår innenfra som innsikt i hva som fremmer helhetens vel og ve .

Fra individualisme til samsvar med helheten

I moderne samfunn er det ofte individets frihet, selvrealisering og personlige ønsker som står i sentrum. Men i Gitas visjon må disse ønskene forankres i innsikt og helhet. Det betyr at vi må skille mellom dharma (det som gagner helheten) og adharma (det som undergraver den). Å leve verdibasert i Gitas forstand handler dermed ikke bare om å “følge sitt hjerte”, men om å skjelne hva som er i tråd med den større orden.

Dharma krever derfor både skjelneevne (viveka) og selvdisiplin (tapas). Det er ikke alltid lett å vite hva som er rett, men gjennom refleksjon og veiledning – slik Gita gir – blir vi i stand til å handle slik at våre handlinger tjener både det personlige og det kollektive.

Karma Yoga – når handling blir verdibasert praksis

Gita forener teori og praksis i sin lære om karma yoga – å handle uten binding til resultatet, men i samsvar med dharma og med en indre holdning av hengivenhet. Dette gjør at universelle verdier ikke forblir idealer, men forvandles til daglige valg.

Når vi gjør det vi gjør ut fra innsikt i helheten og med holdningen «la dette gagne flere enn meg selv», da blir handlingen ikke bare et middel til personlig gevinst, men en tilbedelse av selve livets orden. I denne visjonen blir hverdagslivet hellig, og samfunnsengasjement forankres i åndelig modenhet.

Helhetens vel – et nytt samfunnssyn

Bhagavad Gitas Visjon tilbyr et fundamentalt annet grunnlag for samfunnstenkning enn den vestlige tanken om individ mot samfunn. I stedet viser boken at mennesket er et uttrykk for helheten, og at vår fremste oppgave er å bidra til helhetens harmoni – ikke bare overleve eller dominere.

Du kan lese mer i bloggen -