Hvilke likheter det er mellom kjærlighet og bevissthet utfra Swami Dayananda sin vedanta-undervisning

Hvilke likheter det er mellom kjærlighet og bevissthet utfra Swami Dayananda sin vedanta-undervisning
 
Basert på læren til Swami Dayananda Saraswati og den tradisjonelle Advaita Vedānta-tradisjonen han representerer, følger her en dyptgående analyse av hvorfor kjærlighet (prema) og bevissthet (cit) er ett og det samme.

Swami Dayananda understreker at dette ikke er en filosofisk spekulasjon, men en faktisk oppdagelse av din egen sanne natur (svarūpa), åpenbart gjennom śāstra-pramāṇa (skriftens autoritet) og riktig forståelse (viveka).

1. Grunnleggende Definisjon: Hva er Bevissthet og Hva er Kjærlighet?

Ifølge Swami Dayananda er dette avgjørende for å forstå deres enhet.

• Bevissthet (cit eller caitanya): Dette er ikke en mental tilstand, en funksjon av hjernen eller noe som kan objektiveres. Bevissthet er det allestedsnærværende, tidløse og uforanderlige erkjennelsesprinsippet (jñāna-svarūpa). Det er det aksiomatiske «Jeg er» (aham), tilstede i alle tre tilstander – våken, drøm og dyp søvn. Den er sākṣī (vitnet), selvlysende og selvbevisst uten å trenge et objekt for å kjenne seg selv. Den er handlingsløs (akartā) og nyter-løs (abhoktā), men samtidig adhiṣṭhāna (substratet) for all erfaring [1.3][8.1][29.1].
• Kjærlighet (prema eller ānanda): I sin reneste form er kjærlighet ikke en følelse eller emosjon. Emosjoner er forbigående, betingede reaksjoner i sinnet (mano-vṛtti). Den sanne kjærligheten er din iboende natur av fullstendighet og glede (pūrṇatva og ānanda). Swami Dayananda sier det klart:

«Love is the only real emotion, which, in its purest form, is synonymous with ānanda, and all other emotions are simply variations or distortions of this fundamental feeling. Love, in its essence, is our very nature.» [22.2]

2. Den dypeste analysen: Fire nøkler til å forstå enheten

Swami Dayanandas metode er alltid analytisk og presis. Han leder studenten til å se (dṛṣṭi) sannheten selv.

A) De tre tilstandenes analyse (avasthā-traya-viveka)

Et kjerneverktøy i Vedānta for å skille det sanne selvet (ātman) fra det ikke-selv (anātman).

1. Våken tilstand (jāgrat): Du søker kjærlighet og glede i ytre objekter, mennesker og opplevelser. Dette viser en følelse av mangel. Du er en søker.
2. Drømmetilstand (svapna): Her projiserer sinnet ditt en hel verden for å tilfredsstille sitt begjær etter kjærlighet og glede. Søket viser seg å være indre.
3. Dyp søvn (suṣupti): Ingen objekter, ingen relasjoner – likevel opplever du fred og sier etterpå: «Jeg sov så godt. Jeg visste ingenting, og jeg var lykkelig.» Denne lykken var objektløs – ikke forårsaket av noe utenfor. Den var din egen natur som ānanda [34.1][40.1].

Konklusjon: Den gleden (ānanda) du leter etter i våken tilstand, er allerede din natur som bevissthet. Når du elsker, er det egentlig cit i deg som gjenkjenner et glimt av sin egen ānanda-natur i den andre.

B) Årsak og virkning (kārya-kāraṇa-anvaya)

• All betinget kjærlighet i verden er en virkning – avhengig av situasjon og objekt.
• Kilden til denne følelsen kan ikke være objektet selv, for det samme objekt kan også gi sorg.

Du kan lese mer i bloggen - Kjærlighet og bevissthet – To sider av samme sannhet – Fullstendig Visdom