Appendiks 7 av boka Kjærlighetens Yoga - Kjærlighet og forhold i lys av Vedanta

APPENDIKS 7:
Kjærlighet og forhold i lys av Vedanta
av James og Sundari Swartz

Kjærlighetens natur og dens plass i relasjoner er et gjennomgripende tema i menneskelivet. Gjennom Vedantas perspektiv blir kjærlighet betraktet som essensen av alt vi er – det uforanderlige selvet, som er grenseløs bevissthet og lykksalighet. Denne innsikten gir et transformativt utgangspunkt for hvordan vi forstår oss selv, våre relasjoner og våre lengsler. I denne teksten utforsker vi hvordan kjærlighet kan forstås fra et ikke-dualistisk perspektiv og hvordan denne forståelsen kan forvandle våre forhold.

Kjærlighet som selvet

Vedanta lærer at selvet, som er satchitananda (eksistens, bevissthet og lykksalighet), er grunnlaget for kjærlighet. Kjærlighet, slik vi kjenner den i verden, er en manifestasjon av denne grunnleggende naturen. Når vi identifiserer oss med egoet, oppstår imidlertid en feilslutning: vi tror kjærlighet er noe vi må få fra objekter eller andre mennesker. Dette skaper avhengighet og smerte, ettersom vi leter utenfor oss selv etter noe som allerede er vår iboende natur.

Vedanta beskriver selvet som “parama prema svarupa” – essensen av grenseløs kjærlighet. Når vi erkjenner denne sannheten, reverserer vi den vanlige oppfatningen av forholdet mellom subjekt og objekt. Kjærlighet oppleves ikke lenger som noe vi søker, men som noe vi er. Dette frigjør oss fra den følelsesmessige gjelden som ofte følger med transaksjonsbaserte kjærlighetsforhold.

Hva er ikke-dualistisk kjærlighet?

Ikke-dualistisk kjærlighet, eller “parabhakti”, er kjærligheten som oppstår når vi ser gjennom vrangforestillingen av separasjon. Denne kjærligheten er ikke avhengig av relasjoner eller objekter, fordi den er grunnlaget for alt som er. Det er selvet som elsker seg selv i alle former. I et ikke-dualistisk forhold ser begge parter hverandre som en refleksjon av det samme selvet. Kjærligheten i slike relasjoner er fri for bindinger, forventninger og krav. I stedet preges den av frihet, gjensidig respekt og dyp forståelse.

I motsetning til dette er dualistiske forhold ofte preget av avhengighet, usikkerhet og frykt. Vi søker helhet gjennom andre, noe som ofte fører til konflikt og skuffelse. Ved å forstå oss selv som helhetlige og frie, kan vi møte andre med en kjærlighet som ikke krever noe tilbake.

Praktiske prinsipper for ikke-dualistiske forhold

1. Frihet til å være seg selv: I et ikke-dualistisk forhold respekterer begge parter hverandres autonomi. Ingen prøver å kontrollere eller manipulere den andre, og begge er ansvarlige for sine egne behov og følelser.
2. Vennskap som grunnlag: Sann vennskap mellom likeverdige er essensielt. Det skaper et trygt rom der begge kan være seg selv uten frykt for fordømmelse eller krav.
3. Fokus på likhet: Ikke-dualistiske forhold handler om å se den andre som en refleksjon av selvet. Dette skaper en dyp forbindelse som overskrider forskjeller.
4. Kommunikasjon fra helhet: I slike forhold er kommunikasjonen preget av ærlighet, respekt og en dyp forståelse av hverandres behov. Konflikter løses gjennom selvkunnskap og en felles forpliktelse til forholdets dharma.
5. Ingen forventninger eller krav: Kjærligheten er betingelsesløs, og begge parter søker å gi uten å forvente noe tilbake. Dette skaper en atmosfære av gjensidig tillit og respekt.

Seksualitet og relasjoner

Seksualitet er en naturlig del av menneskelivet, men det kan også være en kilde til binding og lidelse når det drives av uvitenhet eller manglende selvfølelse. Vedanta oppfordrer oss til å nærme oss seksualitet med bevissthet og respekt. 

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom