3 Selvgranskingsstadier kortversjon

Hvis selvkunnskap ikke er informasjon eller direkte erfaring, hva er da selvkunnskap? Selvkunnskap er frihet fra selvignoranse. Derfor er vedisk skriftlig studie forskjellig fra å studere andre bøker og skriftlige studier krever en forskjellig type metodikk, som blir kalt for jnana yoga. (kunnskapsyoga). Og denne kunnskapsyoga består av en trefoldig øvelse kalt for shravanam, mananam og nididhyasanam.

1. Shravanam – å lytte (høre) 
Shravanam betyr å eksponere meg selv til skriftlig undervisning håndtert av en kompetent veileder. Fordi det er ulikt studie av annet objektiv litteratur. Hvis vi studerer skriftene alene for oss selv, vil vi ende opp i informasjon – erfaring motsetning. Vi vil bli fanget i søken av enten informasjon eller erfaring. Hvis du ikke ønsker å bli fanget i dette, bør undervisningen bli håndtert av noen som kan håndtere og fjerne orienteringen av informasjon og erfaring, og gir selvkunnskap, som fjerner ignoranse. Derfor er shravanam å eksponere meg selv for systematisk undervisning, som er håndtert av en kompetent veileder og for en tidsperiode, fordi å ødelegge denne fellen av informasjon – erfaringsmotsetningen tar tid. 

Studien må være systematisk fordi det er en gradvis oppbygging fra begynnelse til slutt. Det bør bli systematisk på den måten at mellom et emne eller annet, bør det være en gradvis oppbygging med en forbindelse. Det er som å bygge et hus hvor et nummer av murstein på en ordnet måte hvor de er vel sementert. Bare da blir det et hus, som kan bli bebodd. Men de samme mursteinene dumpet på et sted kan ikke bli et hus og vi kan ikke leve i det huset. Mursteinene vil da være mer til hindring enn nyttig. 

2.  Mananam – Refleksjon/ Sammensetning av intellektuell forståelse 
Gjennom mananam prøver jeg å knytte sammen alle ideer av Vedanta og gjøre en krans ut av undervisningen slik at hver ide passer inn i Vedantas storstilte byggeprogram. Hver murstein har en rolle å spille i huset. Hvert vindu er en del av en stor sammenheng. På samme måte er hver ide av Vedanta noe som bør bli en del av den store plan av Vedantisk undervisning – studiet av individet, studiet av det totale, studiet av spirituell arbeide osv. Å se på alle emnene hvor de skal stå. 

Hva er rollen av Karma Yoga? Hva er rollen av Upasana Yoga? Alt bør falle på plass når jeg ser på dem. Tvil vil sikkert dukke opp. Når jeg ser på et emne enkeltvis, vil kanskje ikke tvil dukke opp. Men når jeg prøver å binde sammen et emne til et annet, kan det se ut til å være motsetninger eller at et emne ikke finner sin plass på en passende måte. Etter grundig lytting og å være eksponert til undervisningen for en tidsperiode, kommer alle mine spørsmål ut. 

3.  Nididhyasanam – Kontemplasjon/ Assimilering, følelsestransformasjon 
Da kommer Nididhyasana-prosessen, som er prosessen av assimilering av denne kunnskapen og fjerning av mine vanemessig atferd. Dette inkluderer også å løse følelsesmessige problemer i lyset av selvkunnskap. Selv om Samsara er et ignoranseproblem, viser eller uttrykker ignoransen i formen av følelsesmessige forstyrrelser alene. Det grunnleggende problemet kan være manglende kunnskap, men jeg møter dette problemet i formen av liker, misliker, lyst, sinne, grådighet, vrangforestilling, illusjon, misunnelse og frykt. 

Med mindre de følelsesmessige problemene er løst, har jeg ikke assimilert kunnskapen fullstendig. Den nåværende atferden jeg har utviklet meg gradvis er en vane, en betingelse som jeg har, og løse bindinger til. Denne prosessen blir kalt for nididhyasanam eller assimilering. Bare når den vanemessige bindende atferden går bort, kan jeg få fullt utbytte av denne kunnskapen. 

Selvkunnskap vil gi Moksa, som betyr at Jeg er fri i nærvær og fravær av ting, mennesker, mitt liv og til og med døden. Dette er Kunnskapsyoga, den mest subtile form av sadhana (arbeid).