Menneskelige grunnleggende universelle mål

De Fire Hovedmålene: (norsk ord - sanskrit ord) 
1) Trygghet - artha. 
2). Nytelse, underholdning og glede - kama 
3) Verdi, dyd og integritet - dharma 
4) Frigjøring - moksha 

1)Trygghet - Artha Det er alt fra intellektuell rikdom (menneskelige verdier, som venner, familie) og materiell rikdom inkludert jobb. Vi søker ikke etter penger for trygghet, men for manglende trygghet. Frihet fra manglende trygghet. 

2) Nytelse, underholdning og glede - kama Underholdning eller nytelse på ulike måter. Sex, å se på film eller tv-serier, spise god mat, reise på ferie og se på solnedgang. Når vi har sikker finans så vil vi naturlig søke etter nytelse eller underholdning. Noe der ute, men de varer ikke lenge og må opprettholdes for å vedlikeholdes. Nytelse innebærer smerte når vi mottar det, fordi man vil miste det. Det er slik verden av objekter er et nullsum-spill: Når vi vinner noe så vil vi miste det og det skaper smerte og et urolig sinn. Det samme gjelder for relasjoner på ulike måter. Vi kan bli bundet av objekter i verden. 

3) Verdi, dyd og integritet - dharma Å gjøre det riktige på min livsvei og hjelpe andre på ulike måter. Men hjelper andre ikke for deres skyld, men for seg selv og at man skal føle seg bra av det eller bli belønnet av det på en måte (god karma). Vi lever i en verden hvor mange har fått beskjed om at de er syndere og trenger å gjøre gode gjerninger for å bli «bra» igjen eller en god person. Dyder kan styre ens liv og det er heller ikke noe som varer evig. 

4) Frigjøring - moksha Vi vil slutte å søke etter noe når vi har realisert eller oppdaget at vi er den vi søker etter. Når vi oppdager at det vi egentlig søker i livet er permanent lykke, trygghet og tilfredshet. Og at det er i oss selv, som er essensen eller kilden av hvem vi er og essensen i alt vi opplever og som eksisterer i verden. Når selvkunnskapen er stødig i oss at vi er uforanderlig, alltid tilstedeværende, ikke-dualistisk, fullstendig, komplett, hel, ubekymret og ufødt selv/ bevissthet/ ubetinget kjærlighet. (Subjekt, som kalles for Sathya) da er vi virkelig fri. Objektene i virkelighetsordenen hvor alt er i endring (Mithya) kan ikke endre på det vi er. Og vi er alle egentlig fri i utgangspunktet essensmessig ut ifra ikkedualistisk ståsted. Men vi lever i en verden som er preget av ignoranse om hvem vi er. 

Ignoransen sitter veldig hardt i oss og vi har ulike tanker om hvem vi er, hva virkeligheten er og hva verden er. Og vi tror lykke og glede finnes i objekter der «ute» i verden. Men de er ikke permanent. Når man undersøker og gransker nøye nok etter så ser man at det er jo oss selv vi søker etter: Varig, permanent lykke, glede og tilfredshet. 

Fullstendig/ perfekt tilfredsstillelse vil si at jeg er tilfreds med meg selv som selvet og jeg er tilfreds med mitt individ (jiva) som det er i verden. Jeg har ikke behov for å endre på noe