Selvet og Ikke-dualitetsvisjonen

Sat-Chit-Ananda
Siden bevissthet ikke er avhengig av kroppen og overlever etter kroppens død, er den udødelig og grenseløs. Alltid uforanderlig, eksisterer den i fortiden, nåtiden og fremtiden. Det er ikke et tidspunkt når den ikke eksisterer, verken i fortiden eller i fremtiden. I Vedanta er den referert som sat, som betyr eksistens/ væren/ virkelighet. Denne bevissthet er eksistensens væren, substansen av det manifesterte og umanifesterte, det synlige og usynlige. 

Til tross for illusjonen som vår kropp er på et vis en beholder, som inneholder bevissthet, avslører dypere gransking at bevissthet ikke er bundet av bindingene av kroppen. Det betyr at den ikke er begrenset av rom. Det som ikke er begrenset av tid og rom blir kalt for ananta, som betyr grenseløs. Denne grenseløsheten når den er erfart i sinnet, er en fullstendighetssans og lykksalighet (ananda). 

Lykksalighet kommer fra grenseløshet. Når et mål gjenstår å være ufullstendig, mangler sinnet fullstendighet, mens derimot fullførelse av målet og det fører med seg fullstendighetssans uttrykket i sinnet som ananda. På den andre siden, en begrensningssans er erfart i sinnet som sorg (dukkham). Dette er en av de mest dominerende tilstander erfart av en som mangler selvkunnskap. Ignoranse stjeler personens tilfredsstillelse og lykksalighet, som kommer fra gjenkjennelse av ens grenseløse natur som ren bevissthet. 

Selvets natur er derfor sat-chit-ananda, som betyr væren/ eksistens-bevissthet-lykksalighet. Dette selv, atma gjennomtrenger fullstendig de tre kroppene (grove fysiske, subtile (ego, sinn og intellekt) og det kausale), som er i seg selv livløs anatma. Hvert vesen vi møter kan se ut som en blanding av disse to: bevissthet og materie. Generelt sett når vi bruker ordet «Jeg» refererer vil til det reflekterende medium, anatma. Til enhver tid kan Jeg bli referert til den grove kroppen (Jeg er tynn eller Jeg er tykk), subtilkroppen (Jeg er lykkelig eller Jeg er trist) eller noe av de andre slirene. Når noen spør om noe om oss, har vi en tendens til å nevne biografiske data, som relaterer til de fysiske eller subtile kroppene. 

Denne identifikasjonen med anatma, materiebestanddelen, og ignoranse av vår sanne natur som atma, bevissthet, er selve roten til vår eksistensielle lidelse (samsara). Bliss er et ord som er vanlig i ulike spirituelle kretser - spesielt i yoga og andre miljøer som følger vedaene (Tantra og Vedanta blant annet). Jeg har valgt å bruke ordet Lykksalighet på norsk og vil bruke bliss og lykksalighet om hverandre. Det kan hende du er vant med andre norske ord og del gjerne om du ønsker det. Ordet fullkommenhet kan også byttes ut med fullstendighet. I spirituelle miljøer eller kretser så er oppnåelse av ekstase, bliss og lignende gjennom ulik praksis som meditasjon, yoga, kundalini-oppvåkning, tantra, sjamanistiske metoder og teknikker m.m. noe som er vanlig, men ingen av disse erfaringene gir varig lykke, lykksalighet eller tilfredsstillelse. Det er erfaringer som kan være nyttige på ulike måter, men når vi forstår at Bliss - grenseløs lykksalighet - Fullkommenhet - Vår natur og essens ikke kan erfares direkte i vår verden av dualisme og det er forskjell på erfaringsbasert bliss og ikke-erfaringsbasert bliss med andre ord - vil man ikke jage etter erfaringsbasert bliss lengre. 

Vi alle ønsker frihet fra ubehag, lidelse, smerte, usikkerhet, utrygghet m.m. Varig eller total tilfredsstillelse er ikke det samme som å erfare en slags orgasme eller ekstase hele tiden, men mer en slags subtil varig tilfredsstillelse når man vet, forstår og realiserer hvem man er. Hvorfor jakte på erfaringer som bare gir kortvarig tilfredsstillelse eller ekstase, nytelse, glede osv.? Det krever noe disiplin, introspeksjon og grundig undersøkelse over lang tid om hvem vi er og hva virkeligheten er. Det vil si å granske oss selv - eksistensielle, psykologiske og kosmologiske emner, som vil være grunnleggende