Skapelsen - Enheten mellom individet og det totale sinn

Vedanta snakker ikke bare om individets natur og selvet, men utforsker også skapelsen og universets sammensetning. Før verden eksisterte, eksisterte bevissthet alene, siden dens natur er evig og altgjennomtrengende. I denne konteksten, blir bevissthet kalt for Brahman, som betyr uendelig eller grenseløs. Ordene Brahman og atma peker begge på den samme ting, og er brukt i konteksten av diskusjonen. Når individet er diskutert, er bevissthet gitt navnet atma. Den samme bevissthet er referert til som Brahman fra det universelle, makrokosmiske ståstedet.

Avhengig av konteksten, kan samme plass bli gitt forskjellige sted. Når en er utenlands kan jeg si at jeg lever i Norge og når jeg er tilbake i Norge bor jeg i Bergen. Når jeg er i Bergen kan jeg si Laksevåg. På samme måte kan selvet bli referert av forskjellige navn avhengig av ståstedet, men alle peker på den samme ene bevisstheten.

Frøtilstanden
Før skapelse, eksisterte universet i frøform. Siden materie verken kan bli skapt eller ødelagt, eksisterer den i en eller annen form. Før det ble et skrivebord, eksisterte skrivebordet i treform. Før skrivebordet ble til eksisterte det i treform, og før treet eksisterte var det i frøform. 

Ingenting er skapt på nytt. Skapelse manifesterer enkelt og greit hva som allerede eksisterer i potensiale. Før manifestasjonen, eksisterte hele kosmos i kausalkroppen i en usynlig, inaktiv, umanifestert tilstand. Denne potensielle eksistenstilstanden blir kalt for karanaavastha, universets kausaltilstand. Denne karanaavastha tilstanden kan bli delt opp i to aspektre. Den første er kausalkroppen (kjent som avidya). Den andre faktoren er det potensielle formen av hele erfaringsverden (kjent som maya). Sammen, former maya og avidya det umanifesterte (avyaktam). Før skapelse har vi Brahman, ren bevissthet, og avyaktam, det umanifesterte. Begge er begynnelsesløse og uskapte. Imidlertid er Brahman den uforanderlige faktoren av bevissthet, og det umanifesterte, avyaktam, er det endrende materieprinsippet. 

Av de to prinsippene er det avyaktam som utvikler seg til å bli kroppen og universet. Evolusjonen er en gradvis prosess. Så lenge frøet blir en spire, på samme måte utvikler kausaltilstanden inn i en subtilstilstand, som består av de frem subtile elementer av rom, luft, ild, vann og jord. Fra disse subtile elementene dukker subtilkroppen og det subtile universet. Senere utvikler denne subtile tilstanden videre til en grovtilstand, som består av fem grove elementer, som alle er synlige. Disse produserer igjen grove kroppen og det grove universet.