Holdninger til situasjoner og handlingsresultater

Holdning til situasjoner og handlingsresultater
 
I de påfølgende avsnittene utdyper jeg detaljer rundt hvordan vårt daglige liv kan bli transformert ved å forstå at vi er tilknyttet det totale på alle måter. I løpet av livet opplever vi mange forskjellige erfaringer, men vi kan redusere dem til noen få kategorier, som inneholder: 
 våre ønsker (begjær)
 handlingsvalg basert på disse ønskene
 det å håndtere handlingsresultater
 vår evne til å relatere til andre
 å håndtere stadige forandringer, som er en del av livet. 
 
Hovedkildene til lidelse er sorg, angst, frykt, sår og skyldfølelse og stammer alle fra en av disse kategoriene. Dette kapittelet analyserer hvordan vi kan bruke forståelsen av det totale, Jeg og universet til å håndtere forskjellige livssituasjoner. 
 
Vi anerkjenner vår forbindelse til Det Totale Sinnet, som å være varig og til stede i alt, men det betyr ikke at vi bruker hverdagen til å kontinuerlig være i bønn. Det avgjørende er hvordan vi ser på hver situasjon, samhandler med verdenen, og responderer til utfordringer som livet byr på. På alle disse forskjellige områdene trenger vi å innlemme faktumet om at Det Totale Sinnet gjennomtrenger universet i formen av orden og responderer på situasjoner basert på den forståelsen. Det krever anstrengelse. Vi trenger å fortsette med det helt til det blir spontant og uanstrengt. 
 
Før vi fortsetter med detaljer om hvordan vi skal få denne forståelsen til å bli integrert i livet, kan vi spørre oss selv: «Hvorfor er det nødvendig å relatere til Det Totale Sinnet?» Vedanta snakker om to entiteter: Individet og det totale. Individet er mithya (eksisterer bare tilsynelatende, har ikke en absolutt eksistens). Vedanta sier at begge eksisterer i en virkelighet (virkelighetsorden) – grenseløs bevissthet. Hvorfor trenger vi å relatere til en «tilsynelatende entitet?». Svaret er at Vedanta snakker om en virkelighet som er absolutt i natur, men at man samtidig må forstå at vi lever i en relativ verden, som er empirisk (objektiv) sann. 
 
 Vedanta snakker noen ganger om tre virkelighetensordener:
 1. absolutt – uforanderlig og grenseløst jeg. 
 2. empirisk – objektiv verden hvor vi oppfatter og ser det samme.
 3. Pratibasika – subjektiv verden. Dette er hvordan vi erfarer, oppfatter, tenker, føler og opplever verden – vi ønsker å være mest mulig objektive, som gjør at man lettere vil overgi seg til Det Totale Sinnet, som tilrettelegger alt gjennom ulike lover og orden her i den empiriske verdenen. 
 
 Vedanta er opptatt av at man skal tenke mest mulig likt det totale og se det mest utfra det ståstedet om man skal erfare frigjøring, vite hvem man er og kjenne virkelighetens natur. Dess mer objektiv man er så vil man også vær mer i harmoni med denne intelligente ordenen, som tilrettelegger alt gjennom ulike lover eller ordener. Intuisjonen og sinnet vil også være mer renset og skarpere når man blir mindre subjektiv, inkludert det å håndtere og møte livet med alle dets aspekter, slik som utfordrende situasjoner osv. Vedanta handler om å la Det Totale Sinnet undervise oss til å bli mer objektive i møte med verden og da vil en lettere bli mer tilfreds der man er i livet. Det er steg for steg undervisning og krever mye tålmodig arbeide, som nevnt tidligere.
 
 Faktumet er at alle våre utfordringer, engstelse og frykter er en del av denne empiriske verdenen (Vyahavarika). På det empiriske nivået kan vi ikke benekte tilstedeværelsen av et individ på den ene siden, og det totale på den andre siden. 

Du kan kjøpe boka - Bhagavad Gitas Visjon her - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok