Å gi opp motstand til det som er

Å gi opp motstand til det som er

En av måtene vi motsetter oss å akseptere situasjoner som de er på, er ved å prøve å ha kontroll over situasjoner som vi har lite kontroll over. Vi bruker mye tid og energi i nytteløse forsøk på å kontrollere hendelser og manøvrere livet vårt på en slik måte at hendelser skjer i overenstemmelse med våre ønsker. Siden vi også anerkjenner vår manglende evne til å kontrollere hver hendelse, utvikler vi bekymringer og frykt for fremtidige hendelser som er ukjente for oss. Til tider merker vi at vi er paranoide om hvordan livet kommer til å utfolde seg. Vi lever i evig frykt for at noe galt skal skje. Kanskje opplever vi et lite mageknip, som vi kan forestille oss å være alvorlig magesår og begynner å ha bekymringer. På denne måten tilbringer vi ikke livet i nåtiden, men bekymrer oss over innbilte problemer. 
 
Overdreven bekymring viser at vi ikke er villige til å akseptere livet som det er og ønsker å kontrollere ukontrollerbare hendelser. Problemet her er at selv før uønskete hendelser skjer, er vi i kontinuerlig frykt og dette holder oss tilbake fra å nyte og gjøre det beste ut av livet. For eksempel kunne vi bruke en vesentlig stor del av tiden til å kontrollere fremtiden slik at vi kan vokte rikdommen vår og forsikre oss om at den ikke reduseres. En veldig suksessrik leder i en multinasjonal bedrift fortalte at et vanlig samtaletema i sosiale lag var frykten for å miste rikdom. De er opptatt i deres nåtid av å ønske å kontrollere fremtiden for å unngå et mulig tap av deres formue siden det har implikasjoner for deres forbindelsesnettverk, deres anseelse og innflytelse, utdanningen av deres barn, deres ferie og deres luksuriøse livsstil. 
 
Det er ikke noe galt i å ta forholdsregler for å beskytte det vi ønsker å beholde. Imidlertid, å lide under psykologisk frykt om tap og å være overdrevent opptatt av denne bekymringen viser en spesifikk dysfunksjonell atferd fra deres side. Slik atferd dukker opp når vi motsetter oss å akseptere faktumet at vi har begrenset kontroll over måten hendelser utfolder seg på. Når man ikke anerkjenner dette vil det lede til bekymringer, stress og frykt. 
 
 Selv når vanskelige hendelser inntreffer aksepterer vi dem ikke, og vi faller fra hverandre og er så nede i sorg at vi ikke er i stand til å fungere. Vi kan til og med utvikle en kynisk holdning til livet. Det klassiske eksempelet på motstand til fakta er døden, både vår egen og døden til de som står oss nær. Dødsårsakene kan være naturlige: sykdom eller katastrofer som et jordskjelv, en tsunami eller en syklon. Årsakene kan også være et resultat av menneskers villedete handlinger slik som i forbindelse med krig, vold eller terrorisme. Uansett hva som er årsaken, er det veldig viktig å akseptere døden. 
 
Ikke bare motstår vi realiteten av vår egen død, vi kan ofte heller ikke akseptere at våre kjære vil dø en dag. Vi forholder oss som om de vil være her for alltid. Når en person dør hender det ofte at vi angrer og har følelser av skyld over å ikke har gjort nok når de var i live. Vi føler at vi tok deres tilstedeværelse for gitt og ikke uttrykket vår fulle kjærlighet. 

Når en takler de uunngåelige og ubehagelige sidene av livet, kan vi vise objektivitet ved å anerkjenne ordenens tilstedeværelse, som styrer både tid og omstendigheter for ubehagelige hendelser så vel som dikterer følelser, som vi erfarer som vår reaksjon. Å anerkjenne denne ordenen hjelper oss til å ikke gjøre fåfengte forsøk på å kontrollere ting som vi har begrenset eller ingen kontroll over. Det hjelper oss til å leve vårt liv ved å gi opp motstand og på en verdig måte akseptere ting som vi ikke kan endre på. 
 
Du kan lese mer om dette i boka Bhagavad Gitas Visjon - 
  https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok