Noen spørsmål og svar rundt emnet bhakti - hengivenhet - kjærlighet

Noen spørsmål og svar rundt emnet bhakti – hengivenhet – kjærlighet

 1. Det er både en logisk og en praktisk forbindelse mellom bevissthet og kjærlighet. Hva er de?
Svar: (a) Hvis virkelighet er ikke-dualistisk bevissthet og hvis kjærlighet eksisterer, som vi vet den gjør, er det ingen forskjell mellom bevissthet og kjærlighet. (b) Når Maya opererer fungerer bevissthet gjennom den subtile kroppen som oppmerksomhet. Hvis bevissthet er kjærlighet, vil alt vi gir oppmerksomhet til være kjærlighet.
 
2. Hvorfor er selvet det høyeste kjærlighetsobjektet?
Svar: Fordi alt vi gjør er for selvets skyld.
 
3. Kjærlighet forårsaker følelser og handlinger, men det er verken en følelse eller en handling. Det er ren bevissthet/eksistens. Hvis kjærlighet er ren bevissthet, som står alene, hva er den praktiske forbindelsen til verdenen av følelser og handlinger?
Svar: Oppmerksomhet. Oppmerksomhet er bevissthet fokusert på et objekt.
 
4. Når du elsker noen eller noe annet, hvorfor elsker du bare deg selv?
Svar: Fordi det er bare ett selv.
 
5. Hvorfor er karma yoga en kjærlighetsvei?
Svar: (a) Fordi den fjerner rajasiske og tamasiske vasanaer, som forhindrer meg fra å elske meg selv og forstå at min natur er kjærlighet. (b) Fordi å vite at alt jeg er og alt som skjer avhenger av Det Totale Sinnet. Det tillater meg å slappe av og akseptere meg selv og verden uten frykt. Når jeg slapper av blir kjærligheten som jeg er tilgjengelig for meg og for andre.
 
6. Hvis man ikke er i stand til å tilbe Det Totale Sinnet som formløs bevissthet ved å bruke
Vedanta-undervisningene, hvilket annen valgmulighet er tilgjengelig og hvorfor virker det?
Svar: (a) Tilbedelse av former. (b) Fordi virkelighet er ikke-dualistisk, er alt selvet. Meditasjon er en praksis og en disiplin som involverer å se at alle de materielle og psykologiske objektene er en manifestasjon av Det Totale Sinnet.
 
7. Hvorfor er Vedantaundervisningene kalt for formløs tilbedelse?
Svar: Fordi de fjerner de subjektive sperrene som adskiller personen, den hengivne og Det Totale Sinnet, den elskede. Gjennom selvgransking realiserer den hengivne at det er ingen adskilthet mellom ham og Det Totale Sinnet.
 
Du kan lese mer om dette i boka Bhagavad Gitas Visjon -   https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok