Meditasjon er en viktig del av bestrebelsen mot personlig vekst

Meditasjon er en viktig del av bestrebelsen mot personlig vekst
 
Ifølge den tradisjonelle Vedantaundervisningen og Bhagavad Gita er meditasjon flerdimensjonal av natur. For å vise hva det er fra Gitas perspektiv og holdning vil vi diskutere hva det ikke er. Denne nødvendigheten stammer fra at det er mange meditasjonsøvelser tilgjengelig i dag og vi trenger å forstå hvordan meditasjonen som er presentert i Gita er forskjellig fra andre slike øvelser. 
 
 Meditasjon er ikke en teknikk
 
Flere praktiserende og meditasjonslærere bruker i dag meditasjon som en teknikk til å kontrollere sinnet. De bruker repeterende mantra, bevitner hva som skjer i sinnet og fokuserer på et gitt objekt, konsentrerer seg på lys og manipulerer energier i kroppen. 
 
 Som en sannhetssøker er en av hovedkriteriene å evaluere effektiviteten av alle meditasjonsteknikker utfra hvorvidt øvelsen tar oss nærmere virkeligheten. Hvis den gjør det kan den bli vurdert som gunstig. Ved bruk av meditasjonsøvelser som involverer å forestille oss ting som ikke empirisk eksisterer, er det en fare for å sette sinnet vårt i en forestilt tilstand og få oss til å leve i en fantasiverden, som tar oss lenger bort fra virkeligheten. 
 
Øvelsen i å observere ens sinn kan også være nyttig siden det kan lede oss til et ekspandert indre rom der vi blir mer oppmerksomme på hva som skjer i våre sinn. Vi er vanligvis så identifisert med våre tankeprosesser at vår mentale tilstand kan bli misforstått som vår egen personlighet. Å skjelne mellom karaktertrekk og tankeprosesser vil gjøre våre bestrebelser mot personlig vekst enklere. 
 
 Når det gjelder å se esoterisk lys gjennom meditasjon, som ikke er empirisk synlig, har det potensiale til å sette oss i en tankegang der det blir vanskelig å skjelne mellom forestillinger og virkelighet. Hvis hele meningen med spirituell søken er å møte virkeligheter som de er, kan dette mentale rammeverket være en hindring til vår vekst. Selvfølgelig kan man samtidig hevde at ikke alle virkeligheter er empirisk bevist. Jeg har nevnt tidligere at Vedanta noen ganger snakker om 3 virkelighetsordener:

vår subjektive og personlige oppfatning av verden (pratibasika)
 empirisk virkelighetsorden eller den virkelighet som vitenskapen opererer i og der vi alle ser det samme gjennom sansene
 det absolutte, som er ufødt, uforanderlig og grenseløs bevissthet/selv 
 
Det andre nyttige kriteriet for å vurdere om teknikkene er hensiktsmessige, er å observere i hvilken grad de gir det som loves. Da trenger vi først en klarhet i hva vi selv prøver å oppnå. Hvis vi ønsker å oppnå et rolig sinn, kan en pusteøvelse eller en meditasjon som kan øke konsentrasjonsevnen være nok. 
 
Gita sier at alt i verden – tid, rom og alle objekter i skapelsen, inkludert sinnet –ikke bare er i kontinuerlig endring, men også er avhengig av noe for å eksistere. Bevissthet, Jeg, er det eneste som eksisterer uavhengig og alt annet i skapelsen er avhengig av dens eksistens. Denne virkeligheten må bli anerkjent av sinnet gjennom gransking med hjelp av undervisning. Man må oppdage at Jeg er fullstendig uavhengig fra den alltid endrede sinnstilstanden. Hva sinnet tenker eller erfarer er ubetydelig for ens grenseløshet. Vi ønsker å strebe etter en gitt sinnskvalitet, som er mer rolig, tilfreds, skarp og klar. Det er ment å redusere vår subjektivitet slik at vi kan forstå virkeligheten klart uten noen projeksjoner eller forvrengninger. 
 
 Meditasjonsteknikker har ulike fordeler, men man må utvise forsiktighet når en skal drive med meditasjonsøvelse slik at vi ikke ender opp med å øke vår subjektivitet. 

Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon:
 
https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok