Frøtilstanden, opprinnelig bevissthet og reflektert bevissthet

Frøtilstanden

Før skapelsen eksisterte universet i frøform. Siden materie verken kan bli skapt eller ødelagt, eksisterer den i en eller annen form. Før det ble et skrivebord, eksisterte skrivebordet i treform. Før skrivebordet ble til eksisterte det i treform, og før treet eksisterte var det i frøform.
 
Ingenting er skapt på nytt. Skapelse manifesterer enkelt og greit det som allerede eksisterer i potensialet. Før manifestasjonen eksisterte hele kosmos i kausalkroppen i en usynlig, inaktiv, umanifestert tilstand. Denne potensielle eksistenstilstanden blir kalt for karanaavastha, universets kausaltilstand. Denne tilstanden kan bli delt opp i to aspekter. Den første er kausalkroppen (kjent som avidya). Den andre faktoren er den potensielle formen av hele erfaringsverden (kjent som maya). Sammen former maya og avidya det umanifesterte (avyaktam). Før skapelse har vi Brahman, ren bevissthet, og avyaktam, det umanifesterte. Begge er begynnelsesløse og uskapte. Imidlertid er Brahman den uforanderlige faktoren av bevissthet, og det umanifesterte, avyaktam, er det endrede materieprinsippet.
 
Av de to prinsippene er det det umanifesterte som utvikler seg til å bli kroppen og universet. Evolusjonen er en gradvis prosess. Når frøet blir en spire, utvikler kausaltilstanden seg inn i en subtilstilstand – som består av de fem subtile elementene rom, luft, ild, vann og jord. Fra disse subtile elementene dukker subtilkroppen og det subtile universet opp. Senere utvikler denne subtile tilstanden seg videre til en grovtilstand, som består av frem grove elementer, som alle er synlige. Disse produserer igjen den grove kroppen og det grove universet.
 
Opprinnelig Bevissthet og Reflektert Bevissthet

Vi har allerede fastslått at de tre kroppene (grov, subtil og kausal) er laget av materie, og er som sådan kjent som anatma (ikke-selv). Selv om de er livløs materie, er de gjennomtrengt og gjenopplevd av bevissthet, som gjør dem bevisst eller levende.  

 Denne bevisstheten tilhører ikke kroppene. Kroppene i seg selv fungerer som et speil. Et speil har intet lys i seg selv. Hvis speilet oppbevares i solskinn, vil solskinnet reflektere på speilets overflate og den vil skinne. I kraft av dette reflekterte lyset, kan speilet opplyse andre ting, ikke ved dens eget lys, men ved dens lånte lys. Slik at det ikke-lysende blir lysende. På samme måte blir det livløse levende på grunn av den reflekterte bevisstheten. Hver kropp har ikke eget liv, men er gjort levende av det reflekterende bevissthetslyset. Denne alt-gjennomtrengelige bevissthet oppliver hele universet. Det er grunnen til at kosmos fungerer på en ordnet måte, som en enorm makrokosmisk organisme. Slik som cellene og organene i våre kropper fungerer på en harmonisk måte, slik gjør også universet. Hvis vi forstyrrer denne naturlige harmonien, motvirkes balansen og resulterer i uønskede konsekvenser. Universet er ikke en kaotisk masse av livløs materie. Gjennomtrengt og opplivet av ren bevissthet, fungerer det på en intelligent måte. På samme måte som det er tre kropper, er det tre univers: Det grove universet, det subtile universet og det kausale universet. 

Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon:
 
https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok